Helgens voldshendelser i Oslo har rystet mange, men at politikerne nå bruker dette som en anledning til å vinne billige politiske poenger, er å svikte ungdom som havner utenfor.
Tekst: Signe Horn, generalsekretær i Voksne for Barn Foto: Bo Mathisen
Kriminelle handlinger som vi så i helgen må slås hardt ned på, og det må få konsekvenser. Samtidig må vi også ta inn over oss at når disse ungdommene begår slike handlinger, har vi som samfunn allerede feilet. Spørsmålet nå må være hvordan vi kan forebygge at ungdom havner utenfor i en slik grad at de tyr til vold, ikke hvordan vi kan straffe dem eller foreldrene deres hardest mulig.
Fattigdom er ingen unnskyldning for å banke opp folk, sier Justisminister Jøran Kallmyr (Frp). I det har han for så vidt rett. Allikevel er fattigdom er en av de største risikofaktorene for psykisk uhelse og utenforskap blant barn og unge. Å straffe foreldrene til disse ungdommene med å ta fra dem for eksempel barnetrygd, slik Himanshu Gulati (Frp) foreslår, vil i verste fall bare gjøre vondt verre.
Varslet katastrofe
For Voksne for Barn og andre som har jobbet med barn og unge i mange år kommer ikke denne situasjonen som en overraskelse, det er en varslet katastrofe. Utenforskap og kriminalisering av ungdom skjer ikke over natten.
Hvor var alle de som nå roper høyt om at foreldrene må involvere seg og at man må kunne fengsle mindreårige for ti-femten år siden? Sannsynligheten er stor for at tegnene på at disse guttene kom til å slite i fremtiden var der allerede da de var i barnehagealder.
Langsiktig arbeid
Tidlig innsats, gode barnehager og skoler, foreldrestøtte og å redusere barnefattigdommen er tiltak vi vet virker mot utenforskap. Å tro at man skal løse problemet ved å øke straffen for unge kriminelle alene vil være å sette et plaster på et skuddsår. Å miste et barn til varig utenforskap koster samfunnet langt mer enn å sikre at barn får det hjelpen de har behov for før det går virkelig galt.
Det siste døgnet kan det nesten se ut til at det blant politikere har gått sport i å slenge ut lite gjennomtenkte tiltak i avisene og i sosiale medier. Vi forventer nå at de legger politisk uenighet til side og setter seg sammen for å bli enige om hvordan de skal løse denne utfordringen for godt. Det er langsiktig arbeid, men det er tross alt barna våre vi snakker om.
Publisert
• Sist oppdatert
