Rystende kartlegging

Gjennom kartleggingsskjemaet fra Thomas Nordahl og Høgskolen Innlandet forteller man indirekte barn at den eneste måten man kan oppføre seg «riktig» på er ved å undertrykke følelser de alle sammen kjenner på hver eneste dag. Det er ikke forsvarlig.

Teksten ble opprinnelig publisert i Dagsavisen 23.01.2020

Tekst: Signe Horn, generalsekretær i Voksne for Barn Foto: Colourbox/Bo Mathisen

Vi er mange som har latt oss ryste av kartleggingsskjemaene fra Høgskolen i Innlandet de siste dagene der barna bes om blant annet å evaluere seg selv med sure- og smilefjes.

I kjølvannet av at dette ble kjent opplever vi at Thomas Nordahl og HINN tilsynelatende ikke tar innover seg at det ikke er sure- og smilefjesene i seg selv som skaper bekymring, men skjemaene i sin helhet og utsagnene barna må ta stilling til.

Undersøkelsen tar for seg et veldig smalt område av barns sosiale ferdigheter. Det svarene hovedsakelig vil kunne si noe om er i hvilken grad barna klarer å regulere egne følelser. En forutsetning for å få til det er at man klarer å håndtere og bearbeide de følelsene som oppstår. Det må barn lære og øve på, og det er en kontinuerlig prosess. Gjennom skjemaet sidestiller man følelser og situasjoner, og omtaler vanskelige følelser på negativ måte. Det kan gå ut over elevenes emosjonelle utvikling og selvfølelse. Allerede sårbare barn er spesielt utsatt.

Sosial, emosjonell og faglig kompetanse henger tett sammen. Vi vil aldri kunne få noe godt svar ved å løsrive et av områdene for isolert å kartlegge hvor dyktige barna er. Uten noen annen form for undervisning eller veiledning vil man gjennom dette skjemaet indirekte fortelle barn at den eneste måten man kan oppføre seg «riktig» på er ved å undertrykke følelsene de alle sammen kjenner på hver eneste dag. Det er ikke forsvarlig.

Voksne for Barn har gjennom skoleprogrammet Zippys venner jobbet med systematisk opplæring i sosiale, emosjonelle og relasjonelle ferdigheter i norsk skole i over ti år. Over 80 000 barn gjennomfører hvert år programmet. Vi vet at dette skjemaet vil oppleves problematisk og kontraproduktivt for mange.

Vi er i kontakt med mange skoler, og ikke minst lærere, som har stor interesse for psykisk helse, men dessverre møter vi også mange som ikke har kompetanse til å kunne følge opp en slik undersøkelse på en tilstrekkelig måte.

Psykiske lidelser koster samfunnet vårt 50 prosent mer enn all kreftsykdom. Står for 40 prosent av sykefraværet og 40 prosent av uføretrygdkostnadene. Psykiske plager og lidelser er også det viktigste helseproblemet blant barn og unge i Norge i dag.

At en tungvekter som Høgskolen Innlandet opptrer så ubetenksomt i møte med dette er urovekkende.

Relatert

Kan en pandemi være det som gir oss en bedre skole?

Norske lærere får velfortjent ros for å ha gått over til hjemmeundervisning over natten, men det har også satt søkelys på noen viktige utfordringer norsk skole har og som vi ikke må glemme når dette er over.

Les om Kan en pandemi være det som gir oss en bedre skole?

Krever beredskapsplan for barn og unge

Korona-krisen kan ha fått alvorlige konsekvenser for sårbare barn og unge, viser en ny rapport. Voksne for Barn krever at det utarbeides en beredskapsplan for barn.

Les om Krever beredskapsplan for barn og unge

Haster med en krisepakke for sårbare barn

Koronakrisen rammer også barn og unge hardt, spesielt de mest utsatte. Voksne for Barn ber derfor regjeringen legge frem en krisepakke for de sårbare barna.

Les om Haster med en krisepakke for sårbare barn

Mer trygd til barna

Fattige norske barn legger seg sultne. De deltar ikke på gratis fotballtrening fordi de hverken har fotballsko eller busskort. Vi kan ikke fortsette å ignorere at fattige familier også trenger penger.

Les om Mer trygd til barna

Styrk innsatsen rundt utsatte barn og unge!

Barn, unge og deres foresatt formidler et tydelig ønske om at hjelpeapparatet, det være seg helsetjenester, skole, PPT og barnevern må jobbe bedre sammen når det er nødvendig.

Les om Styrk innsatsen rundt utsatte barn og unge!

Tvang mot barn – når og hvorfor?

Forslaget til ny tvangsbegrensningslov, på 809 sider og 17 kapitler med regelverk, er vanskelig tilgjengelig for både brukere, pårørende og fagpersonell. En lov om tvang må være forståelig for alle parter.

Les om Tvang mot barn – når og hvorfor?