Opp som en bjørn – og ned som en skinnfell?

Psykisk helse er et av regjeringens viktigste satsingsområder. Regjeringen vil gi et særlig løft for barn og unges psykiske helse gjennom en egen opptrappingsplan.

Tekst: Signe Horn, Kronikken er opprinnelig publisert i Dagens Medisin, juni 2019

I 2015 ba organisasjonen Voksne for Barn Stortinget om en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Vi ønsket tverrfaglige og lett tilgjengelige tjenester, god samordning mellom forvaltningsnivåer, brukermedvirkning samt en langsiktig forpliktelse til økt finansiering og øremerkede midler. Vi hadde derfor store forventninger til den nye femårige opptrappingsplanen 2019–2024 (Prop 121 S 2018-2019).

Disse forventningene er dessverre langt fra innfridd.

En katalog

Opptrappingsplanen er stort sett en katalog over tiltak fra åtte departementer. En del gode tiltak er allerede planlagt eller igangsatt. Mange tiltak er generelle for flere målgrupper, og de er lansert i andre dokumenter. Vi gir regjeringen honnør for en tverrsektoriell plan, og det er nyttig at annonserte tiltak for barn og unges psykiske helse er samlet i ett dokument.

Det er bred tverrpolitisk enighet om at Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder, og flere folkehelsemeldinger har foreslått strategier for å nå målet.

Psykiske lidelser og sykdommer er forbundet med økt risiko for fysiske sykdommer og tidlig død. Vi har ingen landsdekkende undersøkelser som viser forekomsten av psykiske lidelser/sykdommer i befolkningen.

Etterlysning

Stadig flere norske barn og unge rapporterer om psykiske helseutfordringer. Cirka syv prosent av alle barn i førskole- og skolealder har symptomer på psykiske problemer. Hvert år blir om lag fem prosent av barn i alderen 0–17 år behandlet i spesialisthelsetjenesten (BUP).

Nå etterlyser vi en landsdekkende undersøkelse som viser forekomsten av psykiske lidelser/sykdommer hos barn og unge. Undersøkelsen må legges til grunn for et konkret tallfestet «fem til ti års»-mål for reduksjon av forekomsten av psykiske helseutfordringer for barn og unge. Forslag til måloppnåelse må dokumentere hvilke faglige prioriteringer, effektive strategier og kunnskapsbaserte tiltak som kreves.

En følgeevaluering bør dokumentere effekten. Målet må være at tiltakene vil bidra til Norge fortsatt ligger høyt på verdensrankingen for levealder.

Strategi for pårørende

-Regjeringen vil legge frem en pårørendestrategi, som også skal omfatte barn og unge som pårørende. Den skal følges opp med en handlingsplan. Voksne for Barn legger til grunn at pårørendestrategien bygger på Grunnlovens artikkel 104 og på FNs barnekonvensjon hvor «barnets beste» skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn.

Handlingsplanen må konkretisere hvordan de senere års samfunnsutvikling, hvor barn i økende grad har fått rett til medvirkning og medbestemmelse, også skal omfatte barn som pårørende.

Tverrfaglighet

Samarbeid på tvers av etats- og profesjonsgrenser er utfordrende til tross for samarbeidsplikter i lovverk og for mange gode tiltak for å støtte et slikt samarbeid. Forskning og erfaring viser at det ikke finnes enkle løsninger når det gjelder tjenester til utsatte barn og unge på grunn av manglende overordnet koordineringsansvar. Gjennom ti år har en rekke offentlige utvalg – og Stortinget – etterlyst hvordan tjenestene kan koordineres bedre.

Det er positivt at regjeringen i opptrappingsplanen nå lanserer at dette endelig skal utredes.

Et skikkelig løft

Opptrappingsplanen henviser til bevilgninger i de kommende årlige statsbudsjettene. Vi etterlyser en økonomisk forpliktende opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse med øremerkede midler. Gjennom Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016-2020) har regjeringen forpliktet seg til økte bevilgninger til rusfeltet med 2,4 milliarder kroner til konkrete prioriterte tiltak i løpet av planperioden. En tilsvarende forpliktelse mangler dessverre helt i opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse.

Vi ser frem til at Stortinget gir barn og unges psykiske helse et virkelig løft når opptrappingsplanen som er et av regjeringens viktigste satsingsområder, skal behandles i løpet av høsten.

Les svaret fra helseminister Bent Høie (H) her.

Relatert

– Ikke glem barna

Barn med syke foreldre er en spesielt sårbar gruppe. Derfor er det avgjørende at regjeringens nye strategi for pårørende har et gjennomsyrende fokus på barn og unge.

Les om – Ikke glem barna

Tredje innspillsrunde

Livsmestring innføres i skolen fordi man ønsker å bedre folkehelsen og elevenes evne til å takle motgang og utfordringer. Utkastene som foreligger vil ikke gi en slik effekt.

Les om Tredje innspillsrunde

Andre innspillsrunde

Forslaget til fornying av kjernelementer i skolefagene har store mangler når det kommer til psykisk helse og livsmestring. Her er våre innspill til Utdanningsdirektoratet.

Les om Andre innspillsrunde

Første innspillsrunde

Folkehelse og livsmestring skal med i den nye, overordnede delen av lærerplanen, men det blir ikke definert hva elevene faktisk skal lære. Dette er bekymringsverdig.

Les om Første innspillsrunde

Kan det læres?

Kan barn lære seg å mestre livet på en hensiktsmessig måte, og å fremme egen psykisk helse?

Les om Kan det læres?

Hva er følelser?

Grunnlaget for å jobbe med livsmestring i skolen er følelsene. Dette må behandles på en ordentlig måte for at resten av temaet skal få effekt.

Les om Hva er følelser?