Må få fremtredende plass i regjeringens pårørendestrategi

Barn med syke foreldre er en spesielt sårbar gruppe. Det er derfor nødvendig at barn som pårørende får en fremtredende plass i regjeringens nye pårørendestrategi som legges fram i slutten av året. 

Kronikk: Signe Horn, generalsekretær i Voksne for Barn.
Teksten er opprinnelig publisert i Dagens medisin.

Det overordnede målet må være at barnets beste legges til grunn for alle tiltak og tjenester for barn som pårørende. For å nå dette må følgende elementer inngå i strategien:

Bredt offentlig utvalg

Vi har engasjert oss sterkt i rettsstillingen til barn som pårørende, tiltak for/om barn som har foreldre med psykisk sykdom eller rusavhengighet og tiltak for kompetanseheving i tjenestene. Vi etterlyser en samlet vurdering av hvordan barn som pårørende best kan sikres gode og helhetlige tjenester og tiltak både innenfor og utenfor helsetjenesten. Etter vårt syn må en slik gjennomgang foretas av et bredt sammensatt offentlig utvalg, og vi foreslår at strategien lanserer et slikt utvalg.

Gjennomgående familieperspektiv

Strategien må ha et gjennomgående familieperspektiv. Alvorlig sykdom hos foreldrene påvirker hele familien. Psykisk helsevern, men også andre helsetjenester, har i dag fortsatt et sterkt individfokus. For å gi god hjelp og støtte til barn som er pårørende må tjenestene jobbe i et familieperspektiv og prioritere forebyggende arbeid og lavterskel tilbud.

God informasjon om foreldres sykdom og familiesituasjon, samt individuell oppfølging, er viktige beskyttelsesfaktorer for barn som pårørende og må vektlegges.

Kartlegging av antall berørte barn

Bortsett fra rapporten Barn av foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk (Folkehelseinstituttet 2011) finnes det ikke norske omfangsundersøkelser som viser antall barn som er berørt av alvorlig sykdom eller død hos foreldrene eller søsken. Vi ber Helse- og omsorgsdepartementet om å ta initiativ til en slik undersøkelse.

Selvstendige rettigheter for barn som pårørende

I de senere år har vi hatt en samfunnsutvikling der barn i økende grad får rett til medvirkning og medbestemmelse i saker som angår dem, jfr. endringer i helselovgivningen om barns rett til informasjon og til å bli hørt når de mottar behandling, og endringer i barnevernloven som nå er en rettighetslov for barnevernsbarn. Barn som pårørende ikke selvstendig rett til informasjon og oppfølging fra helsetjenesten. Det finnes ikke bestemmelser som speiler helsetjenestens plikter. Det eneste unntaket finnes i pasientforskriften hvor barn som pårørende fra 1.1.2019 fikk rett til dekning av reiseutgifter mv.

Kommunene må få et klart ansvar gjennom helse- og omsorgstjenesteloven for å sikre at barn som pårørende mottar nødvendig støtte i tråd med familiens behov. I Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020) varslet regjeringen at det skal vurderes om helse- og omsorgstjenesten i kommunen skal ha barneansvarlig personell og om en slik plikt bør innføres.

Rett til å klage

Barn som pårørende er en spesielt sårbar gruppe som ikke så lett kan fremme egne krav. En lov vil sette fokus på barnets behov og selvstendige rettslige stilling og hindre den ulikheten som barn og foreldre i dag opplever. Dette vil være et kraftig signal om at barn som pårørende blir tatt på alvor slik de har behov for. Regjeringen arbeider med å styrke klagemulighetene for barn i barnevernets omsorg for å bedre barnas rettsikkerhet. En tilsvarende klageordning må innføres for barn som pårørende.

Forskning og kompetanse

Fram til nå vært vanskelig å nå barn som pårørende med de mest utfordrende livssituasjonene, noe som kan føre til at forskning kan gi et skjevt eller forskjønnet bilde av barn og unge som er utsatt for traumatiske hendelser og lever i vanskelige livssituasjoner jf. rapporten «Når lyset knapt slipper inn» (Barn av rusmisbrukere 2017).

Strategiplanen må inneholde rammer og organisering av forskning av forskningssvake områder innenfor forskningsområdet barn som pårørende, med særlig vekt på barnas livsvilkår og belysning av levekår for barn av særlig utsatte grupper (f.eks. alvorlig syke flyktningeforeldre, foreldre med fremadskridende sykdommer). Kompetanse om barn som pårørende innen relevante grunnutdanninger og tverrfaglig videreutdanning må vektlegges.