Kan ikke vente 20 nye år

Vi er glad for at regjeringen fortsetter å øke barnetrygden, men frykter at en økning kun for de yngste barna blir en hvilepute.

Tekst: Signe Horn, generalsekretær i Voksne for Barn

Teksten ble opprinnelig publisert i Vårt land, 7. september 2019

Så langt har årets valgkamp i stor grad dreid seg om å være mest for eller mest mot bompenger og lite om viktigere ­saker som hvordan våre eldre og barn og unge i Norge skal ha det.

Til tross for at barnetrygd ikke er en kommunevalgkampsak er det godt å se at KrF og statsråd Kjell ­Ingolf ­Ropstad evner å heve blikket over bompengekrangelen både i og ­utenfor egen regjering, og ta initiativ til en ­diskusjon om økning av ­barne- trygden.

Lite steg

Da den ble hevet i mars, var det første økning på over 20 år, det første lille steget mot en indeksregulering. Voksne for Barn er likevel bekymret over at den fore­slåtte ­økningen av barnetrygden bare ­omfatter familier med førskolebarn, og er redd dette blir en hvilepute når det gjelder å få til et helhetlig løft for barnefamiliene.

I regjeringens budsjettforslag er det foreslått en ny økning av barne­trygden, men denne gangen hovedsakelig for dem med barn opp til seks år. Selv om barnetrygden i seg selv ikke er et fattigdomstiltak, vet vi at om lag 20.000 færre barn hadde vokst opp i fattigdom dersom barnetrygden hadde vært justert opp i takt med ­prisveksten. Derfor op­pfordret FN i fjor Norge om å øke barne- trygden. Voksne for Barn er ­positive til at man nå øker barnetrygden ­ytterligere for de minste barna, men vi etterlyser en forpliktende plan for å løfte nivået på barnetrygden for alle barn opp til 18 år.

Sårbar periode

Fattigdom er en av de største risikofaktorene vi har for psykiske helseplager. Sannsynlig­heten for å utvikle angst, depresjon og atferdsproblemer er for eksempel seks ganger høyere hos barn som vokser opp i fattigdom, enn for andre barn. I tillegg viser forskning at det er kan få betydning for blant annet språk­utvikling, skolegang og ­utdanning, helse og hvordan livet blir som voksen. 

Å vokse opp med dårlig familie­økonomi kan altså ha konse­kvenser her og nå, men også for barnets ­muligheter videre i livet. I tillegg har det store samfunnsøkonomiske ringvirkninger. Barn fra familier med lav inntekt har også større sannsynlighet for selv å bli fattig som voksen. De fleste som har hatt ungdom i hus vet at det koster minst like mye som å ha småbarn. Mange familier får en bedre økonomi før barna når tenårene, men dette gjelder langt fra alle. Ungdomstiden er en periode der barn er ekstra sårbare for utenforskap.

Betenkelig

Barnetrygden ­hverken skal, eller kan løse den økende barne­fattigdommen alene. Men når vi vet at enkelte familier er under fattigdomsgrensen fordi barnetrygden ikke har økt i takt med prisveksten, er det ­betenkelig at småbarnsfamiliene nå løftes på bekostning av familier med eldre barn.

Vi trenger et løft for alle barne­familiene. Dessverre har ikke KrF noe stort flertall med seg, hverken i regjeringen eller på Stortinget når det gjelder en generell økning av barnetrygden. Voksne for Barn er redd det vil gå enda 20 år før vi får det løftet vi trenger, både av barnetrygden og småbarnsfamiliene.

Relatert

Haster med en krisepakke for sårbare barn

Koronakrisen rammer også barn og unge hardt, spesielt de mest utsatte. Voksne for Barn ber derfor regjeringen legge frem en krisepakke for de sårbare barna.

Les om Haster med en krisepakke for sårbare barn

Mer trygd til barna

Fattige norske barn legger seg sultne. De deltar ikke på gratis fotballtrening fordi de hverken har fotballsko eller busskort. Vi kan ikke fortsette å ignorere at fattige familier også trenger penger.

Les om Mer trygd til barna

Styrk innsatsen rundt utsatte barn og unge!

Barn, unge og deres foresatt formidler et tydelig ønske om at hjelpeapparatet, det være seg helsetjenester, skole, PPT og barnevern må jobbe bedre sammen når det er nødvendig.

Les om Styrk innsatsen rundt utsatte barn og unge!

Rystende kartlegging

Gjennom kartleggingsskjemaet fra Thomas Nordahl og Høgskolen Innlandet forteller man indirekte barn at den eneste måten man kan oppføre seg «riktig» på er ved å undertrykke følelser de alle sammen kjenner på hver eneste dag. Det er ikke forsvarlig.

Les om Rystende kartlegging

Tvang mot barn – når og hvorfor?

Forslaget til ny tvangsbegrensningslov, på 809 sider og 17 kapitler med regelverk, er vanskelig tilgjengelig for både brukere, pårørende og fagpersonell. En lov om tvang må være forståelig for alle parter.

Les om Tvang mot barn – når og hvorfor?

Notat til helse- og omsorgskomiteen

Her kan du lese Voksne for Barns innspill til helse- og omsorgskomiteen på opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse

Les om Notat til helse- og omsorgskomiteen