– Ikke glem barna

Barn med syke foreldre er en spesielt sårbar gruppe. Derfor er det avgjørende at regjeringens nye strategi for pårørende har et gjennomsyrende fokus på barn og unge.  

Signe Horn, generalsekretær i Voksne for Barn

– Barn rammes også av foreldrenes sykdom. Vi vet at barn som lever som pårørende er en spesielt sårbar gruppe. Nå har regjeringen mulighet til å vise at de tar disse barna på alvor, sier Signe Horn, generalsekretær i Voksne for Barn.

I forbindelse med regjeringens nye pårørendestrategi deltok Voksne for Barn forrige uke på et innspillsmøte i Helse- og omsorgsdepartementet. I går leverte vi også våre innspill til departementet.  Voksne for Barn er svært positive til at det nå lages en ny strategi, som også skal følges opp av en handlingsplan.

Barn har lenge vært en nedprioritert gruppe i pårørendearbeidet, for at resultatet skal bli vellykket er det derfor viktig at det er et klart fokus på dem under 18 år gjennom hele strategien.

Vet ikke hvor mange barn det gjelder

Mange barn blir pårørende i løpet av oppveksten. Noen opplever det ved at et nært familiemedlem blir akutt syk, mens for andre er det å være pårørende en del av hverdagen. På tross av dette er det ikke gjort noen grundige kartlegginger av hvor mange barn som lever som pårørende i Norge.

– Vi vet at omlag 290 000 barn har foreldre med psykiske lidelser eller alkoholproblemer som påvirker hvordan de fungerer i hverdagen. Andre grupper er ikke kartlagt enda. Det er viktig at departementet nå går grundig til verks og foretar en omfangsundersøkelse, slik at vi vet hvor mange barn dette gjelder. Uten slike tall er det ikke mulig å nå alle som har behov for det, forteller Horn.

Forskningen som finnes på området er også mangelfull, fordi det har vært vanskelig å nå barna med de aller vanskeligste livssituasjonene, noe som kan føre til at forskning gir et skjevt eller forskjønnet bilde av barn og unge som er utsatt for traumatiske hendelser og lever i vanskelige livssituasjoner. Voksne for Barn oppfordrer derfor til at strategiplanen også omfatter forskning på svake felter, som barn av alvorlig syke flyktningeforeldre.   

Egne rettigheter

– Alvorlig sykdom hos foreldre påvirker hele familien. I flere andre velferdsordninger har man de siste årene hatt et større fokus på barns rettigheter. Det er viktig at dette perspektivet også kommer inn i pårørendearbeidet, sier Horn.

God informasjon om foreldres sykdom og familiesituasjon, samt individuell oppfølging, er svært viktig for barn når foreldre blir syke. Uten dette er risikoen større for at barna får psykiske helseplager de kan ha med seg resten av livet. I Norge er det kun personer over 18 år som har et lovfestet krav på dette. Voksne for Barn har i mange år jobbet for at dette også skal omfatte barn.

– Barn som pårørende er en spesielt sårbar gruppe som ikke så lett kan fremme egne krav. Kommunene må derfor få et klart ansvar for å sikre at også barna får nødvendig støtte i tråd med familiens behov. Voksne pårørende har fått mange rettigheter de siste årene, og det er beklagelig at dette ikke også har omfattet dem under 18 år. Det har regjeringen en unik mulighet til å rette opp nå, sier Horn

Relatert

Opp som en bjørn – og ned som en skinnfell?

Psykisk helse er et av regjeringens viktigste satsingsområder. Regjeringen vil gi et særlig løft for barn og unges psykiske helse gjennom en egen opptrappingsplan.

Les om Opp som en bjørn – og ned som en skinnfell?

Tredje innspillsrunde

Livsmestring innføres i skolen fordi man ønsker å bedre folkehelsen og elevenes evne til å takle motgang og utfordringer. Utkastene som foreligger vil ikke gi en slik effekt.

Les om Tredje innspillsrunde

Andre innspillsrunde

Forslaget til fornying av kjernelementer i skolefagene har store mangler når det kommer til psykisk helse og livsmestring. Her er våre innspill til Utdanningsdirektoratet.

Les om Andre innspillsrunde

Første innspillsrunde

Folkehelse og livsmestring skal med i den nye, overordnede delen av lærerplanen, men det blir ikke definert hva elevene faktisk skal lære. Dette er bekymringsverdig.

Les om Første innspillsrunde

Kan det læres?

Kan barn lære seg å mestre livet på en hensiktsmessig måte, og å fremme egen psykisk helse?

Les om Kan det læres?

Hva er følelser?

Grunnlaget for å jobbe med livsmestring i skolen er følelsene. Dette må behandles på en ordentlig måte for at resten av temaet skal få effekt.

Les om Hva er følelser?