Hva er følelser?

Grunnlaget for å jobbe med livsmestring i skolen er følelsene. Dette må behandles på en ordentlig måte for at resten av temaet skal få effekt. Men hvorfor er følelser så viktig?

(FOTO: Christopher Campbell)

Evolusjonsmessig oppstod følelsene våre lenge før både språk og selvbevissthet.  Alle følelsene har en funksjon, og vi er helt avhengig av dem for å kunne fungere i et fellesskap. Emosjonell kompetanse er kort fortalt evnen til å gjenkjenne, sette navn på og regulere følelser – og ikke minst å vite hvordan man kan håndtere dem på en hensiktsmessig måte.

Å ha en grunnleggende emosjonell kompetanse er helt avgjørende for å kunne utvikle for eksempel empati og medfølelse, og for å forstå sammenhengen mellom tanker, følelser og handling. Hvordan du løser og møter utfordringer på skolen, eller i livet generelt avhenger også av hvor godt kjent du er med følelsene dine.

Grunnlaget for å jobbe med livsmestring i skolen er følelsene. Dette må behandles på en ordentlig måte for at resten av temaet skal få effekt.

Når man har lært på skolen hvordan man kan regulere følelser, håndtere sosiale relasjoner, kommunisere på en hensiktsmessig måte, og takle motgang og endring på en måte som både ivaretar en selv og andre – vil dette få ringvirkninger på de fleste områder – privat, sosialt, i skole- og arbeidsliv, i familien, i lokalsamfunnet og i storsamfunnet.

Det beste er at vi vet at det funker. Forskningen som er gjort på skoleprogrammene våre viser at elever som jobber systematisk med emosjonell kompetanse har bedre klassemiljø, bedre faglig fungering, velger bedre strategier når de møter motgang, mindre mobbing og lavere frafall. Det fungerer altså både her og nå og gjør barn bedre rustet til å takle livet etter endt skolegang.

Relatert

– Ikke glem barna

Barn med syke foreldre er en spesielt sårbar gruppe. Derfor er det avgjørende at regjeringens nye strategi for pårørende har et gjennomsyrende fokus på barn og unge.

Les om – Ikke glem barna

Opp som en bjørn – og ned som en skinnfell?

Psykisk helse er et av regjeringens viktigste satsingsområder. Regjeringen vil gi et særlig løft for barn og unges psykiske helse gjennom en egen opptrappingsplan.

Les om Opp som en bjørn – og ned som en skinnfell?

Tredje innspillsrunde

Livsmestring innføres i skolen fordi man ønsker å bedre folkehelsen og elevenes evne til å takle motgang og utfordringer. Utkastene som foreligger vil ikke gi en slik effekt.

Les om Tredje innspillsrunde

Andre innspillsrunde

Forslaget til fornying av kjernelementer i skolefagene har store mangler når det kommer til psykisk helse og livsmestring. Her er våre innspill til Utdanningsdirektoratet.

Les om Andre innspillsrunde

Første innspillsrunde

Folkehelse og livsmestring skal med i den nye, overordnede delen av lærerplanen, men det blir ikke definert hva elevene faktisk skal lære. Dette er bekymringsverdig.

Les om Første innspillsrunde

Kan det læres?

Kan barn lære seg å mestre livet på en hensiktsmessig måte, og å fremme egen psykisk helse?

Les om Kan det læres?