Første innspillsrunde

Folkehelse og livsmestring skal med i den nye, overordnede delen av lærerplanen, men det blir ikke definert hva elevene faktisk skal lære. Dette er bekymringsverdig.

Jubelen sto i taket i Voksne for Barns lokaler da folkehelse og livsmestring ble lansert som ett av tre tverrfaglige temaer i den nye overordnede delen av læreplanen. Vi er imidlertid bekymret for at det blir lite livsmestring i andre enden når de nye læreplanene er ferdig.

Fagfornyelsen foregår i flere stadier. I disse dager settes det ned 14 faggrupper som skal utvikle fagenes kjerneelementer. Kjerneelementer er definert som «det elevene må lære for å kunne mestre og anvende faget» og omfatter sentrale begreper, metoder, tenkemåter og kunnskapsområder.

Det settes imidlertid ikke ned noen egen gruppe som skal utvikle kjerneelementer, altså begreper, metoder og tenkemåter, i de tverrgående temaene folkehelse og livsmestringdemokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling.

Å lære livsmestring handler om systematisk utvikling av ferdigheter, på samme måte som i matematikk eller andre fag. Vi vil hevde at spesielt i de tverrgående temaene er det viktig at det defineres på forhånd hva som skal læres, i og med at temaene skal inn i læreplanene i alle fag.

Dagens generelle del har vært for løst tilknyttet det øvrige læreplanverket, og vi ser at det er stor fare for at det samme vil skje igjen, slik som den overordnede delen nå er utformet, til tross for at intensjonene har vært det motsatte.

Helheten forsvinner

Nå skal altså den enkelte læreplangruppe i matematikk, engelsk, norsk og samfunnsfag etter beste evne integrere livsmestring i sine fag – uten noen felles forståelse og uten å ha noen spesialkompetanse på feltet. Hva vil skje når ingen har noen plan for helheten? Og hvor mye læring og livsmestring blir det da for elevene i andre enden?

Noen må definere hva som skal læres og hvilke prinsipper som skal ligge til grunn for integreringen i fag, hvis ikke blir læringen fragmentert og meningsløs for elevene og vil ikke gi noen effekt.

Verdens helseorganisasjon definerer livsmestringsferdigheter som: å kunne uttrykke følelser, gi feedback, lytte aktivt, anerkjenne, forhandle, påvirke, løse konflikter, si nei, sette seg i andres situasjon, foreta valg, se konsekvenser, finne løsninger, analysere holdninger, verdier, normer og påvirkningskilder, bygge selvtillit og selvinnsikt, håndtere følelser, stress og endringer.

Hvis man ser på ferdighetene over, kan disse øves på i alle fag, knyttet til mange ulike temaer som allerede finnes i fagene.

Slik det er nå, er det imidlertid ikke bestemt noen prinsipper for integrering i fag – eller hva som i det hele tatt skal integreres. Det betyr at det er opp til de ulike faggruppene å definere dette selv. Da vil man fort ende opp med følgende: litt om identitet i krle, litt om kommunikasjon i norsk, litt om personlig økonomi i matematikk, litt om fysisk- og psykisk helse i kroppsøving – og ikke noen systematisk bygging av kompetanse.

Kunnskapen finnes

Vi har i Norge lite erfaring med å lage læreplaner og praktisere undervisning der slike ferdigheter integreres. Da kan det være nyttig å se på hva man har gjort i andre land, for eksempel i vårt naboland Finland i faget hälsokunnskap eller i Irland med læreplanen for Social, Personal & Health Education. Den irske læreplanen er et foregangsarbeid på feltet, og omfatter faktisk allerede tre tverrgående temaene som nå skal inn i norsk skole. Her defineres ferdigheter elevene skal lære på hvert årstrinn. Den følges også av en meget fyldig lærerveiledning med masse praktiske undervisningseksempler.

I Norge har over 700 skoler erfaring med det internasjonale livsmestringsprogrammet Zippys venner, som er tilrettelagt for norske forhold av Voksne for Barn. Forskning viser at barn som har deltatt i Zippys venner bruker bedre mestringsstrategier, har bedre faglig fungering og har mindre mobbing og et bedre psykososialt miljø i klassen. Dette viser at et systematisk og målrettet arbeid med elevenes ferdigheter innen livsmestring i skolen virker. Life Skills Education er et eget område internasjonalt med tilhørende metodikk. Det virker meningsløst om ikke man i Norge skulle bygge på den kunnskapen som allerede finnes når man først har bestemt seg for å ta temaet folkehelse og livsmestring inn i skolen.

Relatert

Styrk innsatsen rundt utsatte barn og unge!

Barn, unge og deres foresatt formidler et tydelig ønske om at hjelpeapparatet, det være seg helsetjenester, skole, PPT og barnevern må jobbe bedre sammen når det er nødvendig.

Les om Styrk innsatsen rundt utsatte barn og unge!

Rystende kartlegging

Gjennom kartleggingsskjemaet fra Thomas Nordahl og Høgskolen Innlandet forteller man indirekte barn at den eneste måten man kan oppføre seg «riktig» på er ved å undertrykke følelser de alle sammen kjenner på hver eneste dag. Det er ikke forsvarlig.

Les om Rystende kartlegging

Tvang mot barn – når og hvorfor?

Forslaget til ny tvangsbegrensningslov, på 809 sider og 17 kapitler med regelverk, er vanskelig tilgjengelig for både brukere, pårørende og fagpersonell. En lov om tvang må være forståelig for alle parter.

Les om Tvang mot barn – når og hvorfor?

Notat til helse- og omsorgskomiteen

Her kan du lese Voksne for Barns innspill til helse- og omsorgskomiteen på opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse

Les om Notat til helse- og omsorgskomiteen

Bli med å krev en ambisiøs og forpliktende opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse!

Les om

Utenforskap skjer ikke over natten

Helgens voldshendelser i Oslo har rystet mange, men at politikerne nå bruker dette som en anledning til å vinne billige politiske poenger, er å svikte ungdom som havner utenfor.

Les om Utenforskap skjer ikke over natten