En drømmeskole

Når du er redd for å gå på skolen eller føler deg helt usynlig blant medelevene dine så spiller det liten rolle at læreren din har fordypning i matte, engelsk og norsk.

Tekst: Signe Horn, generalsekretær i Voksne for Barn

«En drømmeskole er en skole man ikke gruer seg til. En skole der lærerne er trygge voksne det er lett å snakke med, et sted der man føler seg godtatt for den man er, en skole som lytter til hva elevene har å si.»

For en tid tilbake lanserte Høyre 50 steg for at flere skal fullføre og bestå skolen. Dessverre er det lite nytt blant tiltakene, og det Høyre selv kaller «hårete mål», vil vi heller kalle uambisiøst.

Signe Horn
Generalsekretær i Voksne for Barn

5000 flere skal gjennomføre skolen hvert år. Når vi snakker med elever om hva som skal til for at de skal ha det bra på skolen, for at de skal lære, trives og ikke velge bort skolen når livet blir vanskelig, er svarene nesten alltid de samme: «Noen som sier hei til meg om morgenen», «Å bli sett av lærerne mine», «Å føle meg trygg på skolen».

Hovedgrunnen til at elever slutter på skolen er at de ikke trives. Vi vet at over 50 000 barn seg til å gå på skolen hver dag på grunn av mobbing alene. Tar vi med alle de andre grunnene til å mistrives på skolen mangedobles tallet. Vi klarer ikke få ned frafallet før vi får ned disse tallene.

Tidlig innsats – på hva?

Skal barn få et godt læringsutbytte må skolemiljøet være godt. Elevene må trives, mellommenneskelige relasjoner må være gode, elevene må føle seg trygge og ha en opplevelse av at de mestrer skolehverdagen. Blant Høyres tiltak står det at de vil jobbe for et bedre læringsmiljø og gi elevene bedre støtte i sårbare overganger. Dette er uvurderlige tiltak, og det er positivt at de nå vil starte allerede i barnehagen, men de sier lite om hvordan de faktisk skal gjøre det.

Høyre er derimot opptatt av å sikre at alle elever kan lese og regne. Det er viktig for at de ikke skal seile akterut senere, og for at de skal klare seg videre i livet. For endel holder det kanskje med litt ekstra ferdighetstrening, men for mange er problemet mer komplekst. For noen handler det kanskje rett og slett om at de ikke trives. Barn som ikke trives lærer ikke.

Tidlig innsats handler om å gi elevene de faglige ferdighetene de trenger for å henge med, men det handler også om å sikre at alle barn mestrer skolehverdagen – både faglig og sosialt. Før vi tar dette innover oss kommer vi ikke videre.  

Lærerløftet?

Undersøkelser viser at en lærer er barns foretrukne voksne å snakke med når de har det vanskelig. Læreren er en utrolig viktig person i et barns liv, og det har blitt satset stor på dem de siste årene. De skal etterutdannes, få mastergrader og karakterkravene for å komme inn på lærerutdanningen har blitt skjerpet. Men har vi startet i feil ende?

Når du er redd for å gå på skolen eller føler deg helt usynlig blant medelevene dine så spiller det liten rolle at læreren din har fordypning i matte, engelsk og norsk.

Regjeringen vil bygge lag rundt eleven. Helsesøstre, miljøarbeidere, miljøterapeuter og spesialpedagoger skal bidra til å fange opp og følge opp utsatte barn og unge. Det trengs, men det er fortsatt læreren som er tettest på elevene.

Forskning viser at relasjonen mellom lærer og elev er en bærebjelke for elevenes motivasjon, trivsel og velvære, og dermed en kjernefaktor i det psykososiale skolemiljøet. Det ville derfor vært uansvarlig å ikke gjøre læreren til navet i dette arbeidet. Lærerne selv ser behovet, og etterlyser mer kunnskap på området. Er det ikke snart på tide at vi gir dem nettopp det?

En drømmeskole

Voksne for Barn har i mange år tilbudt skoler og kommuner som ønsker å jobbe med det skolemiljøet tiltaket «Drømmeskolen».

Drømmeskolen er ingen magisk oppskrift, det viser bare det forskning har fortalt oss lenge; systematisk arbeid med det psykososiale miljøet virker. Programmet gir skolen en manual, og det er ikke lengre opp til hver enkelt lærer å prøve seg frem, på et område de færreste har kompetanse, i en ellers travel hverdag.

Tiltaket sikrer at alle elever blir sett, selv de som ellers ikke gjør så mye ut av seg. Elevene lærer metoder for hvordan de skaffer seg venner, og hvordan de kan beholde dem. Hele skolen er involvert og det jobbes med gjennom hele skoleåret. Bare på den måten får man gode resultater. 

Løfter vi alle, hjelper vi dem som trenger det mest

Utsagnene denne teksten starter med kommer fra elever på Eikelund videregående skole, en skole for elever med psykiske vansker. De har alle tilbragt mesteparten av livet sitt i ordinærskolen, men til slutt ble det for tøft. Noen har hatt belastninger utenfor skolen, for andre var skolen i seg selv den største byrden. På spørsmål om hva som skal til for at de skal ha det bra på skolen svarer de nøyaktig det samme som alle andre elever.

Eikelund har nettopp gjennomført sitt første år med Drømmeskolen. For mange var dette første gang de fikk en relasjon til medelevene sine.

Hadde ungdommene på Eikelund sluppet å grue seg til å gå på skolen, opplevd lærerne som trygge voksne det er lett å snakke med, eller følt seg godtatt for den de er, hadde kanskje ikke skolehverdagen blitt for vanskelig da de var yngre. Noen hadde kanskje ikke blitt syke, for andre kunne skolen vært et lyspunkt i en ellers tung hverdag.

Løfter vi alle elever, løfter vi også dem som trenger det mest. Først da har vi en skole som gir ALLE barn en god start i livet, en skole de ikke velger bort når de har det tøft – en drømmeskole.

Relatert

Voksne for Barn støtter aktivitetsplikt

Regjeringen foreslår aktivitetsplikt ved mobbing i barnehagen i den nye barnehageloven. Voksne for Barn støtter dette.

Les om Voksne for Barn støtter aktivitetsplikt

Kan ikke vente 20 nye år

Vi er glad for at regjeringen fortsetter å øke barnetrygden, men frykter at en økning kun for de yngste barna blir en hvilepute.

Les om Kan ikke vente 20 nye år

Skolen må ta mer ansvar

At noen barn vegrer seg for å gå på skolen er et symptom på at noe ved skolen er galt. Voksne for Barn mener skolene bør få aktivitetsplikt.

Les om Skolen må ta mer ansvar

Må få fremtredende plass i regjeringens pårørendestrategi

Barn med syke foreldre er en spesielt sårbar gruppe. Det er derfor nødvendig at barn som pårørende får en fremtredende plass i regjeringens nye pårørendestrategi som legges fram i slutten av året.

Les om Må få fremtredende plass i regjeringens pårørendestrategi

– Ikke glem barna

Barn med syke foreldre er en spesielt sårbar gruppe. Derfor er det avgjørende at regjeringens nye strategi for pårørende har et gjennomsyrende fokus på barn og unge.

Les om – Ikke glem barna

Opp som en bjørn – og ned som en skinnfell?

Psykisk helse er et av regjeringens viktigste satsingsområder. Regjeringen vil gi et særlig løft for barn og unges psykiske helse gjennom en egen opptrappingsplan.

Les om Opp som en bjørn – og ned som en skinnfell?