Opplevelsen av aksept og tilhørighet er viktig for alle mennesker. For å ha det bra behøver barn og ungdom å være en del av et fellesskap. De trenger å kjenne at de hører til ett eller flere steder.
Å ha god tilhørighet er viktig for barnets helse og beskyttelse. Barn og unge som strever med sin identitet og står utenfor fellesskapet kan ha det vanskelig. De er også spesielt sårbare for skadelig innflytelse fra mennesker og miljøer som kan utnytte deres behov for å høre til.
Flerkulturelle barn
Barn som vokser opp med flere kulturer kan kalles flerkulturelle- eller krysskulturelle barn. Det er barn som har levd eller lever med regelmessig påvirkning fra to eller flere kulturer gjennom hele livet eller deler av oppveksten sin.
Flerkulturelle barn og unge kan streve ekstra med følelsen av tilhørighet. Flytting i barndommen gjør at barna må bryte med sin trygge tilknytning til plasser og mennesker. De påvirkes av ulike skikker, regler og ideer om hva som er riktig levemåte og oppførsel. Dette preger dem og gjør noe med deres tanker og følelser.
«Hvor kommer du egentlig fra?» er det kjipeste spørsmålet jeg får.
Gutt, 15
Å høre til flere steder, og ingen steder
Å flytte eller vokse opp i Norge med foreldre som kommer fra andre land gjør at barn blir knyttet til flere plasser. Selv om de kanskje ikke selv har vært i foreldres hjemland, så vil de ofte føle en tilhørighet der.
Hjemme oppdras barna med språk, verdier og tradisjoner fra plassen som foreldrene kommer fra. På skolen møter de norske uttrykk, normer og skikker. De unge kan føle seg hjemme både i Norge og i foreldrenes opprinnelseskultur eller andre plasser de har bodd og har familie. Samtidig kan de føle seg som fremmede på begge steder.
Ulike forventninger
Kanskje opplever barna en forventning om at de ikke må bli «for norske» når de er hjemme. Samtidig kan de få høre at de «ikke er norske nok» når de er blant venner og på skolen. Da kan de føle et forventningspress, eller krysspress.
For foreldre kan systemer i det norske samfunnet være utfordrende. Krav til skolearbeid, vennebesøk og aktiviteter kan virke fremmed og være vanskelig å sette seg inn i. Man har andre vaner og rutiner fra tidligere hjemplasser.
For barn som vokser opp med flere kulturer er det ofte naturlig å være «begge deler», ikke «enten det ene eller det andre». Derfor kan det bli forvirrende og slitsomt for dem når andre krever at de må vise sin lojalitet og velge side. Det kan også være forstyrrende når andre definerer dem som enten utlendinger eller norske, uten å ta hensyn til hva barna selv tenker om det. Om noen spør dem hvor de kommer fra eller hvor de føler seg mest hjemme, men ikke godtar svaret deres, kan det forsterke følelsen om å ikke passe inn.
Å se verden fra flere sider
Barn som vokser opp med flere kulturer eller i flere land opplever ulike måter å tolke og forstå verden på. De har erfaringer med at ting gjøres forskjellig på andre steder, og at måten man lever på i Norge ikke er den eneste måten å leve på.
De kan ha god kunnskap om politikk, historie, geografi og samfunn i andre land. Ofte er de unge veldig engasjerte og idealistiske. De er opptatt av hvordan andre har det. De vil gjerne hjelpe og gjøre verden til et bedre og tryggere sted for dem de er glad i og føler seg knyttet til. Gjerne på plasser hvor de identifiserer seg med befolkningen følelsesmessig, kulturelt eller religiøst. For mange føles det som en naturlig plikt som følger med deres krysskulturelle oppvekst.
For ungdommer med krysskulturelle erfaringer kan det oppleves vondt og opprivende hvis det hender vanskelige ting i land der de har kjente og kjære. De kan reagere sterkt på norsk og internasjonal bistands- og utenrikspolitikk som ikke beskytter folk og slekt andre plasser. Det oppleves også frustrerende for de unge hvis de mener media ikke rapporter godt nok om hva som skjer på andre hjemplasser, eller blir for ensidig.
Styrker og ferdigheter
Det er mange viktige ressurser knyttet til det å ha flerkulturell oppvekst. Dette er ferdigheter som trengs i det norske samfunnet. Kunnskapen behøves også for å løse de utfordringer vi møter globalt. På jobbmarkedet og i jobbutlysninger ønskes for eksempel kvaliteter som «tilpasningsdyktighet», «fleksibilitet» og «løsningsfokus».
Flerkulturelle unge har blant annet ferdigheter innen språk og kultur. De kan håndtere ulike mennesker, forventninger og sammenhenger. De er ofte flinke til å observere. De kan være gode til å tolke og oversette betydninger. De er vant til å håndtere motsetninger.
Ofte er de selv ikke klar over at dette er fine og viktige egenskaper. Det er noe de trenger å bli gjort oppmerksomme på under oppveksten. De må få øve seg på dem, akkurat som de øver seg på sykkel eller et instrument. De må få høre at det de bidrar med er like verdifullt som bidraget til dem som er vokst opp med en kultur. Her har vi foreldre og andre voksne som møter barnet en viktig oppgave.
Vil du vite mer om hvordan du kan styrke tilhørigheten, og jobbe mot utenforskap, hos barn og unge som vokser opp med flere kulturer?
Heftet «Hvordan finne tilhørighet, uten å miste seg selv» tar for seg hvordan man styrker de unge, anerkjenner det som kan være vanskelig og bevisstgjør både de unge selv og de voksne rundt dem, om deres mange ressurser og ferdigheter.
