Ikke la barna velge

Å skulle velge lag i gymmen eller gå sammen to og to oppleves svært stressende for et barn. Ved at vi voksne tar ansvar for dette skaper vi trygghet i gruppa.

Det er en stor påkjenning for barn å bli valgt sist i gymmen eller ikke å ha en de kan gå til når en voksen ber barna gå sammen to og to. Mange voksne har heldigvis blitt klar over hvor uheldig dette er med årene, men barn og unge vi snakker med forteller at dette er noe de fortsatt opplever i mange sammenhenger, og at det er roten til mye bekymring og uro.

Hvor barna skal sitte rundt matbordet i en barnebursdag er en typisk ting vi voksne aldri har ofret en tanke. Et barn som ikke har så mange venner i gruppen, derimot, vil føle seg enda mer ensom om noen spør om de kan bytte plass fordi han eller hun vil sitte ved siden av bestevennen sin.

Også barn som fungerer godt sosialt vil synes det er ubehagelig å velge ut tre av vennegjengen på fire når det skal avgjøres hvem som skal sove sammen på tremannsrom på klassetur. Og ikke minst hvem som skal sitte sammen i bussen på vei dit. Slik bekymring tar mye energi. Ved å ta dette stressmomentet fra barna gjør du en god investering i tryggheten i gruppa.

Barn deles på og plasseres i langt flere situasjoner enn vi kanskje tenker over. På skolen, fotballtrening, korpstur og i barnehagen. For at alle barn skal føle seg inkludert og for å skape et trygt «vi», er det viktig at vi gjør dette til en voksenoppgave.

Noen tips

  • Kartlegg hvilke situasjoner barna deles opp i grupper eller par
  • Forbered på forhånd hvem som skal være sammen, slik at det ikke blir noen usikkerhet rundt dette
  • Varier hvem som er sammen
  • Om noen protesterer si noe som «Dette tar jeg ansvar for», eller «Her på skolen/fotballaget/vennegruppa/SFO er det sånn at de voksne bestemmer dette».
  • Stå i det, når inndeling er bestemt er det viktig at det ikke endres på

Relatert

Minoritetsstress, rasisme og psykisk helse

Det å bli behandlet annerledes på grunn av hudfarge, religion eller etnisitet er en stor psykisk belastning. Det er allikevel mye du som voksne kan gjøre for å styrke den psykiske helsen til barn og unge med minoritetsbakgrunn.

Les om Minoritetsstress, rasisme og psykisk helse

Hvordan møte et barn som blir utsatt for rasisme?

Rasisme og diskriminering er svært smertefullt for et barn og vil på sikt kunne skade selvfølelsen deres. Derfor er det viktig at barnet ikke må bære på slike hendelser alene, og at følelsene deres blir møtt på en god måte.

Les om Hvordan møte et barn som blir utsatt for rasisme?

Ettervirkninger av mobbing

Ikke alle som har opplevd mobbing, får vansker senere. Noen trenger hjelp også etter at mobbingen har opphørt.

Les om Ettervirkninger av mobbing

Følelser med Aksel Inge Sinding

Hva er følelser, og hvordan møter man dem? I april arrangerte vi to live-sendinger med psykolog Aksel Inge Sinding. Her kan du se begge filmene i sin helhet.

Les om Følelser med Aksel Inge Sinding

Hvordan snakke med barn om koronaviruset?

Akkurat nå får vi mange henvendelser fra foreldre og andre voksne som lurer på hvordan man best snakker med barna sine om det som skjer i forbindelse med virusutbruddet.

Les om Hvordan snakke med barn om koronaviruset?

Hvordan snakke med barn om selvmord

Vis hensyn til alder og modenhet når du skal hjelpe barn til å sørge og bearbeide tapet av en de var glad i, og som har tatt sitt eget liv.

Les om Hvordan snakke med barn om selvmord