Hvordan snakke med barn om koronaviruset?

Akkurat nå får vi mange henvendelser fra foreldre og andre voksne som lurer på hvordan man best snakker med barna sine om det som skjer i forbindelse med virusutbruddet.

FOTO: colourbox.com

Mange barn er urolige og kanskje litt engstelige og har mange spørsmål det ikke alltid er så enkelt å svare på. Dessuten kan det være ekstra vanskelig å svare hvis man selv synes det er skummelt akkurat nå.

Her kommer noen råd om hva vi som voksne kan gjøre for å snakke godt med barna våre:

Det er ok å være redd

La barna våre vite at det er helt ok å føle seg urolig og redd. Det er helt naturlig i en situasjon som den vi er i nå. Hvis barna opplever at vi tåler at de er redde blir det lettere for dem å gi uttrykk for tanker, følelser og å stille de spørsmålene de har.

Det kan være lett å tenke at det viktigste er at barnet ikke skal være redd. Da er det fort gjort å trøste, med ord som at «Dette er ikke noe å være redd for. Du trenger ikke å bekymre deg.». Det gjør vi selvfølgelig fordi vi ønsker at barna våre ikke skal være redde. Dessverre kan det virke mot sin hensikt og barnet blir kanskje til og med mer redd, velger å ikke komme til deg med sin uro, eller gir uttrykk for den på annen måte, f.eks. med sinne og frustrasjon.

Som voksne skal vi trygge barnet på at det er lov å være redd, at det ikke er noe å skamme seg over. Å snakke om følelser og tanker med en voksne er en måte å mestre frykten på.

En god måte å anerkjenne barnets følelser og vise at det er helt ok å snakke om det, er å begynne en samtale med ord som «Det er jo ikke rart at du føler deg urolig nå. Du har jo hørt en masse om koronaviruset og det er så mye som skjer, som forandrer hverdagen vår. Og det er jo mange som er urolige, det merker du sikkert og da blir man fort selv urolig.»

Les også: Hvordann møter man barns følelser?

Lytte

Å være en god lytter er kanskje alltid vår viktigste oppgave som voksen overfor barn. Man må ikke alltid ha alle de konkrete svarene, men gjennom å lytte og å stille åpne og «respektfullt nysgjerrige» spørsmål kan vi utforske hva det er som gjør barnet engstelig og hva hun lurer på.

Undersøk hva barnet har fått med seg og forstår situasjonen. Det er viktig å gi svar på det barnet faktisk lurer på og ikke det vi voksne tror at det kan være bra å si noe om.

Spør!

Hvis du tenker at barnet ditt er urolig og redd for hva som skjer, men kanskje ikke sier noe om det, bør du som voksen sjekke ut hva barnet har fått med seg og hva som er til bekymring. Da kan du hjelpe barnet ditt med å legge fra seg det som kanskje er misforståelser eller til og med helt feil.

Dessuten kan dere snakke om hva andre gjør for å håndtere situasjonen best mulig, hva dere som familie kan gjøre og hva barnet selv kan gjøre for å unngå at smitte spres. Når barn vet hva de kan gjøre for å bidra til en løsning håndterer de en vanskelig situasjon bedre.

Vær ærlig og åpen

Det er mye informasjon om koronaviruset og ikke alt vi får med oss er riktig. Det gjelder også barn.

Barn trenger tydelig og riktig informasjon, som er tilpasset deres alder og modning og med et språk som de skjønner. Kanskje barnet ditt vil se eller lytte på nyheter. Vær sammen med barnet og snakk om det dere får høre.

Tenk gjennom hva og hvordan du kan gi barnet ditt informasjon på best mulig måte. Du finner god og troverdig informasjon som kan være til hjelp når du forbereder deg på helsenorge.no, Folkehelseinstituttets nettsider og NRK Supernytt.  

Ta en pause!

Vi er alle utsatte for en flom av informasjon, om det som skjer, store som små. Pass på å ta pause fra sosiale medier og nyhetssendinger på radio, tv og smarttelefoner. Når vi plutselig har mye tid til overs og det er en strid strøm av informasjon er det lett å kun fokusere på det negative, spesielt om vi er alene. Da er det lett å begynne å gruble og få tunge tanker. Finn på ting som tar fokus vekk fra det negative og som påvirker tankene våre positivt.

Gi håp!

Fortell om alt som blir gjort for å stanse viruset og hjelpe dem som har blitt rammet. Fortell om alle de flinke sykepleierne og legene som tar seg av de som er syke. Fortell at voksne i land verden over tar ansvar for å passe på at viruset ikke sprer seg.

Relatert

Råd ved skolestart

Det kan være både skummelt og spennende å starte på skolen. Noen skal ha sin første skoledag noensinne, andre skal begynne på et nytt trinn, mens atter andre kanskje skal på en helt ny skole.

Les om Råd ved skolestart

Minoritetsstress, rasisme og psykisk helse

Det å bli behandlet annerledes på grunn av hudfarge, religion eller etnisitet er en stor psykisk belastning. Det er allikevel mye du som voksne kan gjøre for å styrke den psykiske helsen til barn og unge med minoritetsbakgrunn.

Les om Minoritetsstress, rasisme og psykisk helse

Hvordan møte et barn som blir utsatt for rasisme?

Rasisme og diskriminering er svært smertefullt for et barn og vil på sikt kunne skade selvfølelsen deres. Derfor er det viktig at barnet ikke må bære på slike hendelser alene, og at følelsene deres blir møtt på en god måte.

Les om Hvordan møte et barn som blir utsatt for rasisme?

Ettervirkninger av mobbing

Ikke alle som har opplevd mobbing, får vansker senere. Noen trenger hjelp også etter at mobbingen har opphørt.

Les om Ettervirkninger av mobbing

Følelser med Aksel Inge Sinding

Hva er følelser, og hvordan møter man dem? I april arrangerte vi to live-sendinger med psykolog Aksel Inge Sinding. Her kan du se begge filmene i sin helhet.

Les om Følelser med Aksel Inge Sinding

Hvordan snakke med barn om selvmord

Vis hensyn til alder og modenhet når du skal hjelpe barn til å sørge og bearbeide tapet av en de var glad i, og som har tatt sitt eget liv.

Les om Hvordan snakke med barn om selvmord