Ettervirkninger av mobbing

Ikke alle som har opplevd mobbing, får vansker senere. Noen trenger hjelp også etter at mobbingen har opphørt.

IKKE OVER: Ikke slipp taket etter at mobbingen har opphørt. Både barnet og familien kan slite i lang tid etterpå. (Foto: colourbox.com)

Mange foreldre forteller at barnet deres sliter selv om mobbingen har opphørt. Noen har også byttet skole en eller flere ganger, men beskriver at historien gjentar seg. Ikke alle som har opplevd mobbing, får vansker senere. Det er heller ikke slik at vansker alltid skal tilskrives tidligere mobbing. Men de som har vært utsatt for mobbing sliter i større grad psykisk enn de som ikke har vært utsatt for mobbing.

For noen blir opplevelsen av mobbingen et ikke-tema i ettertid. Det kan skyldes deres egen forventning om at når mobbingen er over, så skal også den vonde følelsen forsvinne. Psykiske symptomer i etterkant, som nedstemthet, uro, dårlig søvn, irritabilitet eller sinne fremtrer da som uforståelige for både barnet selv og andre. 

For noen barn kan minnene om det som har skjedd bli påtrengende. De kan oppleve at kroppen aktiviseres og er på vakt nesten hele tiden, for eksempel når andre barn ler høyt eller snur seg og kikker. Det er vanskelig for barnet å endre på dette alene. Det må få bygge nye, gode erfaringer på at mobbing ikke skjer, og få støtte fra andre. Barnet må få hjelp til å snakke om det han/hun erfarer. Det at man tenker at noen ler eller kikker, betyr ikke at det man tenker om det er riktig. Det negative tankene og følelsene dukker opp på grunn av mobbingen, det er ikke mobbingen. 

Plagene er reelle for barnet

Voksne som bagatelliserer elevens opplevelser, kan oppleves som ekstra krenkende. Eksempler på bagatellisering kan være å si eller tenke ting som «Hun bør bare ta seg litt sammen», eller «Han må snart komme over det som skjedde».  For barnet er plagene reelle, og vi voksne må hjelpe dem med snuoperasjonen, og å finne noen verktøy til å klare det. 

Voksne for Barn anbefaler Psykologisk førstehjelpsskrin til foreldre og andre voksne som vil hjelpe barn og ungdom med vanskelige følelser. Å identifisere såkalte grønntanker og rødtanker er et sentralt verktøy i skrinet. Rødtankene er de sterke og ødeleggende, mens de alternative grønntankene kan gjøre barna mer glade og mindre triste eller redde.  «Hva skjer”- “Hvilke følelser og tanker får jeg”- “Hva kan gjøres”. 

Vi anbefaler også Hei – Et spill om følelser, tanker og situasjoner.  Spillet kan tematisere ting som kan være vanskelig å prate om, men spillerne kan selv velge om de vil gi et overflatisk og enkelt svar, eller om svaret skal være mer følelsesladet. Spillet er primært tiltenkt for barn fra 4-13 år, men kan også brukes av ungdom og voksne, og passer dermed godt for familier som ønsker å gjøre noe meningsfullt sammen. Du kan finne spillet i nettbutikken vår.  

Last også ned: Til deg som har et barn som blir mobbet

Aktivitetsplikten vedvarer

Skolens aktivitetsplikt varer ut over at mobbingen opphører. Den varer like til barnet selv opplever skolemiljøet trygt og godt igjen. Det kan være at barnet fortsatt kan trenger støtte i ulike situasjoner, eller kanskje også økt faglig støtte fordi det har mistet undervisning som følge av mobbingen.   

Regionalt kunnskapssenter for barn og unge har intervjuet barn og unge, og funnet fem hovedårsaker til at oppfølgingen ble avsluttet for tidlig: 

  • Skolen mener at mobbingen har opphørt, og vet ikke at den er forpliktet til å følge opp til eleven har det helt bra igjen. 
  • Skolen oppfatter ikke at eleven trenger videre oppfølging (på skolen og/eller i helsetjenestene. 
  • Skolen vet ikke hvordan de skal hjelpe eleven, samtidig som eleven ikke tilfredsstiller kravene for videre oppfølging i helsetjenestene. 
  • Eleven ønsker ikke lenger å ha noe med saken å gjøre. 
  • Eleven skifter skole, og oppfølgingen blir ikke videreført mellom skoleslagene. 

Hvis du erfarer at barnet ditt fortsatt har et vanskelig, etter at mobbingen har opphørt, ta kontakt med skolen og vis til at aktivitetsplikten fortsatt gjelder.

Les også: Hvordan kan foreldre forebygge mobbing?

Be om hyppige møter med skolen

Snakk med barnet ditt om han eller hun synes er utfordrende. Spør gjerne spørsmål som «Hvordan ville en god dag være nå?» eller “kan du beskrive en drømmedag på skolen?” Videre «Hva skal til for å få til dette?», og “hvem kan hjelpe deg med for at det skal kunne bli slik”. Hvis barnet synes det er vanskelig å foreslå noe, kom med vage forslag selv, og utforsk hvordan barnet responderer på det. Ta med disse punktene til møtet med skolen. Da kan det være lettere å finne de riktige tiltakene for videre oppfølging.  

Et godt samarbeid mellom hjem og skole synes ekstra viktig for barn som barn som har opplevd mobbing. Skolen har hovedansvaret for å opprette og vedlikeholde kontakten med hjemmet. Foreldrene sitter med viktig informasjon, og er en viktig samarbeidspart for å planlegge, gjennomføre og evaluere oppfølgingsarbeidet. Be gjerne skolen om hyppige evalueringspunkter i stedet for sjeldnere, lengre møter, der barnet i forkant får uttale seg om hvordan det opplever skolehverdagen. Da kan man lettere justere i henhold til både negative og positive hendelser.   

Be om hjelp

Helsesykepleier ved skolen kan være en god og viktig støttespiller. Sliter barnet ditt med større plager eller en situasjon som vedvarer, ta kontakt med fastlege for å vurdere om det er behov for ytterligere hjelp, og i så fall om det skal skje gjennom kommunen eller i spesialisthelsetjenesten (BUP). Fastlegen kan om mulig også inviteres inn i et samarbeidsmøte med skolen, slik at hjelpen samordnes, og dere alle jobber for samme mål. 

Om mobbingen har pågått over lang tid, kan også elevens familie være i krise. De kan oppleve et stort behov for å snakke med noen om situasjon sin. Skolen har ikke ansvar for å sette inn tiltak som retter seg mot elevens fritid og situasjonen hjemme, men de kan hjelpe familien å finne frem til lokale hjelpetilbud, som veiledning eller selvhjelpsgrupper.

Les også: Hvordan snakke med barn om mobbing?