Den utrolige seksåringen

Fysiologisk vokser seksåringen mye, og psykologisk sett står barnet ovenfor mange utfordringer. Seksåringen er både en urolig og en utrolig tid.

Seksårsalderen er spesiell. Barnets vekst kan på mange måter sammenlignes med den raske veksten i puberteten. Tannfellingen er i gang, og armer og ben vokser kraftig i lengden og barnet kan av og til virke veldig rastløst.

Å snuble i egne ben er ikke uvanlig i denne alderen. Seksåringen har et stort behov for strekkøvelser, og foretrekker ofte å ligge på gulvet for å tegne og lignende. Barnet henger ofte over bordet og de glir frem og tilbake på stolen eller de vipper på den.

Forunderlig og frustrerende

Mange voksne som blir forundret over seksåringen. Barnet virker kanskje mer urolig ved matbordet enn før, og kan for eksempel ha problemer med å skjenke et glass med melk uten å søle, til tross for at det har mestret dette tidligere.

Hendene vokser raskt, og håndbevegelsene blir nå mer som de voksnes. Men fremdeles manger barne finmotorisk ferdighet. Derfor kan seksåringen ha vanskeligheter med å kneppe knapper og å klare andre detaljer i påkledningen. Alt dette er frustrerende for barnet, og det kan lett føle at det mislykkes.

Som voksen er det flere ting du kan gjøre for å hindre at barnet mister motet. Det er sentralt at voksne ikke hisser seg opp, men bevarer roen. Du kan anerkjenne barnets frustrasjon ved å si at «Jeg skjønner at du synes det er leit at du søler. Det er ikke bare du som gjør dette, det gjør andre barn som vokser mye også. Du er fortsatt like god til å tørke opp. Skal du eller jeg hente kluten?».

Både stor og liten

Seksåringen strever med å bli selvstendig. Hun slites mellom ønske om å være stor og klare seg selv, og ønsket om å være liten å få mye trygghet og omsorg. Mens femåringen strever med å gjøre ting riktig og ligne de voksne, fortsetter vanligvis ikke seksåringen med det.

Det typiske glade barnet er plutselig sur og tverr, det trygge og robuste barnet får brå anfall med usikkerhet og angst.

Seksåringen går gjennom overgangen mellom barnehage og skole, noe som medfører et stort sprang i selvstendighetsutviklingen. Barnet kjenner ofte på utrygghet i slike overgangsperioder.

Følelsesmessige svingninger er vanlige. Det typiske glade barnet er plutselig sur og tverr, det trygge og robuste barnet får brå anfall med usikkerhet og angst. Noen blir sjenerte og mer tilbaketrukne mens mange blir trassige som i to-treårsalderen

At noe ikke blir som barnet har tenkt seg, utløser gjerne sterke sinneutbrudd. Årsakene kan virke ubetydelige, for eksempel at barnet ikke finner det han eller hun leter etter, eller at de ”riktige” sokkene er våte når hun skal ut. Reaksjonen mot den voksne er vanligvis verbal, for eksempel: «Du er faktisk dum!», «Du er bestandig urettferdig mot meg!».

Den morsomme seksåringen

Språket i denne alderen ligner i stadig sterkere grad de voksnes språk. Seksåringen kan ha litt drastisk språklig humor og har moro av å snu på ordene og bruke dem i nye sammenhenger.

Banneord, tulleord og tullevers får ofte en ny blomstringstid! Fordi barnet nå vet hvordan språket skal være, har det moro av bevisst å forvrenge det. Et eksempel på dette er Eline på 6 år som knisende spurte en dame som hadde på ridestøvler, om hun hadde fått seg nye hestesko. 

Seksåringen er vitebegjærlig og lærer fort når muligheten og interessen er til stede for det. Mange barn i denne alderen lærer for eksempel spill raskere enn voksne. De fleste vil være først og best og vil helst vinne!

Strever etter uavhengighet

Seksåringen er gjerne usikker i sine sosiale relasjoner, og er i en sosial eksperimenteringsfase som litt etter litt leder frem til en mer moden adferd. Hun blir mer oppmerksom på andres følelser, både positivt og negativt.

Det er typisk at barnet nå er opptatt av ting som fødsel og død, særlig det siste, da det begynner å se døden som ugjenkallelig og forstår at alle skal dø.

Den kraftige utviklingen på alle områder skaper usikkerhet hos barnet og setter foreldrenes tålmodighet på prøve.

Barnets strev etter å bli uavhengig kan føre til at det oppfører seg overlegent og litt arrogant mot den voksne. Ikke sjelden kan barnet nesten virke som en bedreviter. Hun kan for eksempel si: «Det vet vel jeg bedre enn deg!». Reagerer den voksne med negativ kritikk, svarer barnet ofte med irritasjon. Hard kritikk fører gjerne til scener.

Disse endringene av barnets væremåte kan være vanskelig og frustrerende først og fremst for seksåringen selv, men også for foreldrene og andre voksne. Den kraftige utviklingen på alle områder skaper usikkerhet hos barnet og setter foreldrenes tålmodighet på prøve.

Noen råd til deg som voksen:

  • Det vil skape trygghet for barnet at voksne forstår hva barnet går gjennom og at det settes ord på det. For eksempel: ”Jeg forstår at du er sint, men det er ikke lov å sparke lillebror. Det er vondt for han”. Dette hjelper barnet til å organisere tanker, følelser og handlinger.
  • Vær forsiktig med å gå inn i en maktkamp med barnet, og spesielt når seksåringen er intens følelsesmessig. Da har barnet vansker med å ta imot beskjeder og opplysninger. Prøv og vær rolig og bestemt uten å miste besinnelsen. Har dere mange maktkamper gående er det vanskelig å få gode samarbeidsrelasjoner med barnet, og trassen kan opprettholdes.        
  • Faste grenser skaper forutsigbarhet og trygghet. Tenk nøye gjennom hvilke regler du vil insistere på, og hva som ikke er så viktig. Fortell og forklar reglene for barnet. Gi tydelige beskjeder og forbered barnet på hva som skal skje . Om du sier: ”Om ti minutter må du avslutte leken for da skal vi spise”, kan du gjerne gjenta dette igjen etter fem minutter og si at ”Nå er det kun kort tid til middagen er klar”.
  • Ros barnet når det handler som du ønsker. Takk barnet for at det samarbeider! Før leggetid kan det være fint å snakke om de situasjonene som har fungert godt i løpet av dagen. Positiv respons fremmer blant annet mestring, god selvfølelse og gode samarbeidsrelasjoner. Dette er sentralt å stimulere da mange seksåringer er svært selvkritiske.

Og husk: Bak den tøffe fasaden trenger seksåringen mye støtte, kjærlighet og humor på sin vei til å bli et selvstendig menneske.

Relatert

Hvordan snakke med barn som har det vanskelig

Barn kan noen ganger synes det er vanskelig å snakke med voksne når de har det vanskelig. Slik får du i gang samtalen.

Les om Hvordan snakke med barn som har det vanskelig

Mobbing i barnehagen

Mobbing kan også oppstå i barnehagen. Dette kan du gjøre dersom du oppdager at ditt eget, eller et annet barn utsettes for mobbing.

Les om Mobbing i barnehagen

Ikke la barna velge

Å skulle velge lag i gymmen eller gå sammen to og to oppleves svært stressende for et barn. Vi at vi voksne tar ansvar for dette skaper vi trygghet i gruppa.

Les om Ikke la barna velge

Flink pike og helt utslitt

Foreldrene er bekymret for datterens negative tanker. Hun jobber alt for mye med leksene og setter selv skyhøye krav til egne resultater på skolen.

Les om Flink pike og helt utslitt

Pappa er døende

Tenåringen er i en trist og vanskelig situasjon. Hun bekymrer seg for å være en belastning for vennene sine, og hun føler press på å være mer hos sin syke far.

Les om Pappa er døende

Skadelig for barna?

Mor kan bli veldig utagerende i diskusjoner. Far har vondt av barna når det skjer, og lurer på hvordan han kan forsikre seg om at barna har det bra.

Les om Skadelig for barna?