Dette er ikke mulig på lovlig vis innenfor Norges grenser i dag, men like utenfor dørstokken vår er det mulig å finne anonyme sæddonorer, eggdonorer og surrogater. Nordmenn er de ivrigste ”fertilitets-shopperne” i Europa, I følge den europeiske fagorganisasjonen for assistert befruktning, ESHRE. Anslagsvis har 100 norske par de senere årene brukt surrogat, i følge VG.  "Storken" i København har siden 2004 hatt en tredobling av antall single norske kvinner som lar seg inseminere med anonym donorsæd.

Hva er problemet?
Hva er så problemet, hvis det i det hele tatt er et problem her? ”Det er bra for ungen å bli født, og bra for foreldre å få et etterlengtet barn” sier stortingsrepresentant Gunn Karin Gjul (Ap) i Magasinet Voksne for Barn nr. 3 2010.  Er det så enkelt?

En menneskerett å vite
Det er ikke vanskelig å forstå at både enslige og homofile kan ønske å bli foreldre. Det er heller ikke vanskelig å være enig i at de kan bli like gode – eller like dårlige – foreldre som alle andre. Barn med ukjente donorfedre eller mødre, kan få en helt strålende og ukomplisert barndom og ungdomstid. Det er ikke det det handler om! I denne diskusjonen må vi ha et bredt perspektiv og ikke la enkeltskjebner styre politikken. Vi er derfor glade for den restriktive linjen norske myndigheter har lagt seg på, selv om vi mener det er en logisk brist at eggdonasjon ikke tillates på linje med sæddonasjon.

Barns rett til å kjenne sitt biologiske opphav er en menneskerett, slått fast i FNs Barnekonvensjon og den norske Barneloven. Norske myndigheter har dermed en forpliktelse for å sikre norske barn denne rettigheten. For å klare det, er det helt nødvendig å få på plass internasjonale avtaler som begrenser mulighetene for bruk av ukjente donorer også utenfor Norges grenser.

Bestillingsbabyer klare
Flere ”bestillingsbabyer” med indiske surrogatmødre og norske fedre ligger akkurat nå på vent i India. I henhold til norske lover er barna indiske statsborger, mens indiske myndigheter sier de er norske. De får ikke norske pass før surrogatmødrene har fraskrevet seg foreldreretten. Ingen vet om, og eventuelt når, det vil skje. Imens er barna både statsløse og rettsløse. Dette er bare ett eksempel på hvor innviklet og etisk betenkelig denne industrien er.

Hva om surrogatbarnet viser seg å ha et handicap eller en alvorlig sykdom? Hva om paret som ”bestilte” babyen skulle ombestemme seg? Hvem ivaretar barnets interesser da?

God omsorg det viktigste
For å ivareta barnets interesser og behov må samfunnet vurdere de ulike foreldreskapene med utgangspunkt i forhold knyttet til både biologi og psykologi. Mange barn i det norske samfunnet lever med bare én av de biologiske foreldrene etter samlivsbrudd, tusenvis lever i fosterfamilier og på barnevernsinstitusjoner.

Det er viktig å finne gode ordninger for barn som av ulike grunner ikke kjenner, eller kan bo sammen med sine biologiske foreldre, og på den måten støtte opp om det psykologiske foreldreskapet. Det er likevel noe helt annet å sette i system produksjon av mennesker som per definisjon ikke skal få vokse opp med, eller ha muligheten til å kjenne, sitt biologiske opphav!

Magasinet Voksne for Barn nr 3/10 ser nærmere på dette tema. Du kan bestille det i nettbutikken

Diskutèr dette innlegget på vår Facebookside