Rådgivning for litauiske foreldre i Norge

Rådgivning for litauiske foreldre i Norge

Siden november 2014 har litauere jobbet som frivillige barnefaglige rådgivere i Voksne for Barn, hver fredag mellom tolv og to.

Det bor et sted mellom 40- og 50 000 litauere i Norge. Mange av disse er familier med barn. Samarbeidet med Voksne for Barn startet etter Initiativ fra Lina Baltrukoniene (bildet), som har bodd sju år i Norge med mann og etter hvert tre barn. Som styremedlem i Litauisk forening i Norge erfarte hun at barnevernet i Norge var et hett tema blant litauere, og at ryktene svirret og mange var bekymret.

- Både i litauisk presse og media og på sosiale medier var det i en periode veldig mye om barnevernet i Norge. Jeg begynte å interessere meg for hvorfor mange litauiske familier så ut til å slite i Norge, og årsakene til at de var i kontakt med barnevernet. Jeg ønsket å komme i kontakt med norske miljøer som vi kunne utveksle kunnskap med, og som kunne holde foredrag om for eksempel barneoppdragelse, forventninger til foreldre og barnevernets oppgaver i Norge, sier Lina Baltrukoniene, som er markedsfører og som sammen med mannen sin driver eget firma i Norge.

Belastning å bytte land

Det viste seg at Voksne for barn allerede hadde et samarbeid med Litauen, og at det derfor ble en døråpner inn i organisasjonen også for Litauisk forening. Lina Baltrukoniene erfarte at mangel på generell kunnskap om Norge, språkproblemer, rykter og skrekkhistorier om blant annet barnevernet preget miljøet, særlig blant kvinnene. Man ble derfor enige om at barnefaglig utdannede litauere sammen med rådgivere fra Voksne for barn skulle besvare henvendelser hver fredag fra tolv til to.

- All forskning viser at det å bytte land er en stor mental påkjenning, og at manglende språkkunnskaper skaper misforståelser og stress. I begynnelsen var det for det meste telefoner rundt norsk barnevern, men mange som ringer oss kan også ha helt praktiske, konkrete spørsmål om skole, barnehage, støtteordninger eller liknende, forteller formiddagens telefonvakt, Alina Wiese, som er norsk gift, har bodd fem år i Norge og er utdannet psykolog fra Litauen.

Rådgivning for litauiske foreldre i Norge
Det er stor påkjenning for familien å bytte land, sier psykolog og rådgiver Alina Wiese

Bortføringssak opprørte

De to litauiske kvinnene forteller videre at selv om barnevernlovene i Norge og Litauen kan ha tilnærmet lik tekst, er den praktiske anvendelsen av lovverket ganske ulik. Litauisk lov forbyr også vold mot barn, men grenseoppgangen for hva som er vold praktiseres ulikt i Norge og Litauen. Mange litauere ringer Voksne for Barn for å få råd i forkant av et møte med norsk barnevern.

- De kan være veldig usikre på hvordan de skal forholde seg. Vil de miste barnet sitt hvis de forteller om problemene sine? Er det et forhør eller en samtale? Er det best å samarbeide eller forholde seg taus? Så langt har ikke vi hørt om noen som har oppfattet barnevernet som en hjelpende hånd i en vanskelig fase. Det er en viktig jobb for oss å forsøke å nyansere bildet, sier Alina Wiese og Lina Baltrukoniene.

Da en litauisk gutt i norsk fosterhjem ble botrført av familie i januar i år, var det nyhetssak både i Norge og Litauen – men med betydelig større overskrifter i Litauen. Politiet oppsporet gutten i Sverige, og han bor nå på skjult adresse i Norge.

- Saken opprørte mange litauere, og vi har i perioder brukt mye tid på å snakke med innringere om norske myndigheters rett til å gripe inn ved blant annet omsorgssvikt. Samfunnet i Litauen har mer tradisjonelle kjønssrollemønstre sammenliknet med Norge, og mitt inntrykk er at det er mer vold mot kvinner der enn i Norge. Et mer likestilt samfunn, med sterke, selvstendige kvinner vil gjøre livet for mange barn betydelig bedre og tryggere, mener Lina Baltrukoniene. 

Barnet i fokus

Det unike med tilbudet fra Voksne for Barn, er at svarene som gis alltid er med barnets beste i fokus. I Litauen finnes det flere typer hjelpetelefoner for voksne, og noen spesielt for innbyggere som har emigrert. Men ikke noe tilbud som spesielt retter seg mot barns problemer og setter barnet i sentrum.

- Vi vil gjerne understreke at vårt samarbeid med Voksne for barn ikke handler om at litauere har mer kontakt med barnevernet, eller klarer seg dårligere i Norge enn andre grupper det er naturlig å sammenlikne oss med, som polakker og tsjekkere. Vårt inntrykk er at svært mange trives etter hvert, men at det er strevsomt i begynnelsen, understreker de.

Litauisk lokallag Tillit

Hilde Wiese, leder for de barnefaglige rådgiverne i Voksne for barn, er glad for det samarbeidet som allerede er etablert. Hun sier at organisasjonen arbeider med å få i stand liknende ordninger også for andre befolkningsgrupper i Norge.

Rådgivning for litauiske foreldre i Norge
Bygger bro: Lina Baltrukoniene og Hilde Wiese har gjensidig nytte av å utveksle erfaringer om kulturelle forskjeller

-        Vi tror behovet for en slik telefontjeneste, med faglig kompetente frivillige som snakker  morsmålet med innringerne, er stort. I startfasen har det vært mye fokus på barnevern, men etter hvert håper vi at spørsmål rundt barneoppdragelse, kulturelle forskjeller og integrering vil bli viktigere. Gjennom månedlige veiledningsmøter med alle frivillige har vi gjensidig nytte av å utveksle erfaringer om for eksempel kulturelle forskjeller mellom Norge og Litauen.

Det er de to litauiske kvinnene helt enige i. De regner også med at mye av støyen rundt norsk barnevern etter hvert vil legge seg. Deres håp er at samarbeidet med Voksne for Barn vil bidra til vesentlig informasjon om livet med barn i Norge - og om lover og regler. Skrevne som uskrevne.

Nå skal samarbeidet mellom litauere og Voksne for barn også forsterkes gjennom etableringen av et lokallag som fikk navnet Tillit, for alle interesserte litauere i Norge. Målet er en egen nettside og mange, entusiastiske frivillige.

Har du spørsmål om barn og unge? Kontakt våre barnefaglige rådgivere!

Er du kvalifisert og bor i Oslo-området? Vi trenger flere rådgivere. Også norske!