Sånn gjør elevmentorene!

Sånn gjør elevmentorene!

Bli med til Marienlyst skole i Oslo og se hvordan Drømmeskolens elevmentorer var med på å gjøre første skoledag litt mindre skummel for de nye åttendeklassingene.

Den asfalterte plassen framfor Marienlyst skole er fremdeles ganske folketom idet klokka tikker mot 0900. Bare en og annen stressa lærer haster over skolegården, forbi en molefonken elev som har blingsa på klokka og møtt alt for tidlig til første skoledag. Om en liten time skal han få selskap av over hundre hundre andre åttendeklassinger, men enn så lenge må han finne seg i å vente. Fra et av trinnene i den massive steintrappa kikker han utover skolegården. Alt er stille. 

Det er det derimot ikke inne i skolekantina. Her er en morgenfrisk gjeng med tiendeklassinger i ferd med å forberede mottak av de nye ungdomsskoleelevene – alle ikledd sorte t-skjorter med ordet ELEVMENTOR trykket på front og bakside. Rundt det ene bordet sitter Mirsal Ayarmal, Tuva Omberg, Madeleine Bauer Seeberg og Zoe Ganer. De har fått ansvar for å ta seg av klasse 8 D, og i dag er målet at klassen blir mest mulig trygge på skolen – og hverandre.

- Hva med stol-leken? Spør Mirsal.

- Ja, og så kan de få to minutter til å fortelle tre ting om seg selv, sier Tuva.

- To minutter? Da blir det sånn klein stillhet, sier Madeleine.

- Vi deler klassen i to. Tuva og jeg tar bocciaen ute, så kan dere ta den leken hvor man går i par med en man ikke kjenner. Dette tar en halvtime, og det er bra, for da er vi ferdige cirka fem på, og kan svare på lappene med spørsmål.

Madeleine gestikulerer ivrig mens hun snakker om hvordan de kan presentere seg selv: 

- Vi kan si: Dere lurer sikkert på hvorfor dere har fått besøk av noen som går i tiende, og som er det vi kaller elevmentorer. Det er fordi vi har jobbet med Drømmeskolen en stund. Det går ut på … Hun kikker på Zoe.

- Og så kan du si hva det går ut på.

Sånn gjør elevmentorene!E
En elevmentor er en som bryr seg. Madeleine har mange tanker om hvordan de kan gjøre Marienlyst skole til en drømmeskole.

Veileder ferskingene

Elevmentorene er selve kjernen i Drømmeskolen, grunnideen bak tiltaksmodellen Voksne for Barn har utviklet for å øke trivselen på norske skoler; elever hjelper elever. Tanken er at de mest erfarne elevene skal veilede ferskingene gjennom skolestart, og utover året arrangere samlinger og aktiviteter som bidrar til et inkluderende fellesskap. Det motvirker mobbing og gir grobunn for gode læringsmiljøer, vet vi. Oppgaven til mentorene er med andre ord stor, og inne på kantina summer det med forslag til hvordan de skal få det til.

- Klasseturer er et eksempel, sier Tuva.

- Hvis vi drar på hyttetur ser vi om noen blir sittende alene. Da er det vår oppgave å sørge for at alle får plass i klassen.

- Derfor er vi opptatt av at de ikke skal sette sammen grupper selv, påpeker Madeleine.

- Det er alltid "shit" å være den som ikke kjenner noen – selv om ingen stenger folk ute for å være slem. Man gjør det ubevisst.

- Vi skal også arrangere taco-kvelder, så de kan møtes etter skolen, forteller Tuva.

- Og hvis vi skal spille fotball i friminuttet, kan vi spørre om de vil være med, foreslår Mirsan. 

Annerledes valgfag

På Marienlyst skole er elevmentorjobben et valgfag, innført i 2015. I år måtte interesserte sende inn søknad og stille til intervju for å bli godkjent. De som ble det, reiste like før sommerferien på hyttetur med fjorårets mentor-kull. 

- Der fikk vi litt informasjon og opplæring, sier Mirsal.

Madeleine mener det er et annerledes valgfag.

- Mye morsommere enn for eksempel kantine. Fordi det er sosialt, og du får kontakt med andre trinn. I Norge og Oslo er det veldig sånn at hvert kull holder seg til sitt kull, ikke tale om å blandes. Tuva nikker:

- Ja, dette er en måte å bli kjent med nye elever.

- Og de synes sikkert det er stas å ha ”venner” i tiende, tror Madeleine.

- Skulle dere ønske dere fikk mentorer da dere begynte på ungdomsskolen?

Alle nikker, unisont ja.

- Jeg vet hvordan det er å være helt ny, forteller Madeleine.

- Da jeg begynte på Marienlyst kjente jeg bare en annen person her. Siden vi ikke gikk i samme klasse, hjalp ikke det stort. Jeg måtte klare meg på egenhånd. Det kan være ganske skummelt. 

Sånn gjør elevmentorene!
Tuva, Helene, Mirsal og Zoe skal i løpet av skoleåret gjøre sitt for at 8 D blir en drømmeklasse. 

Erfarne og trygge

Mens elevmentorene legger planer for dagen er skolegården i ferd med å fylles opp. Snart er hele plassen framfor mursteinbygningen blitt en levende masse av skuldre, hoder, capser og sekker. Fra barn til barn kastes usikre, nysgjerrige blikk. Det er spenning i lufta. Riktignok har august kommet med lavtrykk, men det er ikke derfor stemningen er ladet. Første skoledag er en høyspentdag. Forventninger skal endelig bli utløst, viktige spørsmål bli besvart. Kommer jeg til å havne i klasse med noen jeg kjenner? Får jeg en ok lærer? Klarer jeg å si navnet mitt – uten å rødme? Kanskje de andre synes jeg er helt teit? 

Mentorene er der, som fyrtårn i landskapet rager de et hode høyere enn de fleste av åttendeklassingene.

- Dette er erfarne elever, forteller rektor Knut Erik Brændvang i sin velkomsttale.

- De skal vise dere rundt. Benytt dere av dem.

Med utstrakt hånd hilser rektor på hver enkelt elev, mens sosiallærer Annichen Hveding leser opp navnene klassevis. Spenningen slipper. Noen kaster seg om halsen på hverandre og "high fiver" i lufta, andre ser mer betenkte ut. Kanskje så de akkurat bestevennene forsvinne med en annen klasse? Så brutal kan første skoledag være. Mirsal, Tuva, Madeleine og Zoe vet det, og som en trygg baktropp følger de klasse 8 D opp tre etasjer og gjennom en lang korridor til klasserommet.

Alle skal ha det bra 

Det lukter nyvasket inne i klasserommet, tavla er pusset og pultene står på linje. Alt er klart for en ny start. Etter at kontaktlærer Jonas Lie og Anette Edvardsen har gitt en innføring i skolens reglement og timeplanen, er det elevmentorenes tur. De sortkledde tar podiet, og etter en nøye planlagt dramaturgi forteller de fire jentene at:

- Drømmeskolen handler om at alle skal ha det bra, og alle skal bli sett. Ikke bare de som er aktive i timen. Vi skal ha bli-kjent-leker med dere gjennom hele året. Er det noe dere sliter med, eller lurer på, er det bare å komme til oss. Vi er tilgjengelige i friminuttene. Og vi kan ikke si noe av det dere forteller videre. Vi har skrevet under på taushetsplikt. 

30 åpne ansikter følger oppmerksomt med mens de nye ”storesøstrene” loser dem gjennom planene for resten av dagen; det skal bli boccia, gruppesamtaler, mentorene skal svare på anonyme spørsmål, og til maten blir det prat og brettspill. Tuva, Zoe, Mirsal og Madeleine har stålkontroll. Denne åttendeklassen er i gode hender.

Sånn gjør elevmentorene!
På kunstplenen mellom skolen og Kringkastingsbygget skal det spilles boccia.