Valg 2017

Valg 2017

Vi har gått gjennom programmene til alle partiene for å finne ut hvilke parti som har de beste tiltakene for å bedre den psykiske helsen i skolen.

Skolens hovedoppgave er å utdanne mennesker til å fungere i sitt eget liv, i jobb, i en familie og i samfunnet. Det er en sterk sammenheng mellom psykisk helse og læring, det er dermed gitt at fokus på psykisk helse bør være en viktig del av arbeidet med å skape en god skole.

Samtidig vurderes 15-20 prosent av barn og unge i alderen 3 til 18 år å ha nedsatt funksjon på grunn av plager som angst, depresjon og atferdsproblemer. Mellom 30 og 50 prosent av Norges befolkning vil kvalifisere for en psykiatrisk diagnose én eller flere ganger i løpet av livet. Psykisk sykdom koster Norge 185 milliarder per år – Mer enn den årlige kostnaden for all type kreftbehandling.

Voksne for Barn har jobbet med barn og unges psykiske helse i over 50 år. Vi drifter blant annet et av landets største og mest omfattende skoleprogrammet på dette området. På bakgrunn av dette har vi gått gjennom partienes programmer for den kommende stortingsperioden, for å gi deg en oversikt over partienes forståelse og satsing på den psykiske helsen i skolen.

Les mer om hva vi har vurdert partiene på og hvordan de har gjort det i de ulike kategoriene. 

 

Samlet resultat: 

Valg 2017

1. plass - Miljøpartiet De Grønne

Miljøpartiet De Grønnes politikk på psykisk helse i skolen ligger et hestehode foran alle de andre. De har en helhetsforståelse av hva som i følge nyere forskning skal til for å skape en skole der alle elever kan trives og nå sitt fulle potensiale, med vekt på forebygging, inkludering og å gjøre skolen bedre for flere. I tillegg vil partiet ha økt fokus på lærernes relasjonskompetanse i lærerutdanningen. Partiet viser at de tar barn og unges rett til å medvirkning på alvor, og gjør elevene rustet til å både gjennomføre skolen og å møte voksenlivet gjennom en helhetlig satsing på livsmestring.

MDG foreslår økte ressurser til skolene og ppt, og vil ha flere helsesøstre og andre yrkesgrupper inn i skolen. De er imidlertid lite konkrete på det tverrfaglige samarbeidet og kunne hatt flere tiltak før å øke lærernes spesialpedagogiske kompetanse. Partiet er også et av de med svakest tiltak rundt støttetjenestene på skolen. Allikevel er helheten god, og det er ingen tvil om at Miljøpartiet De Grønnes program ville ført til en kraftig forbedring av den psykiske helsen i skolen.

 Se hvordan MDG gjorde det i de ulike kategoriene vi har sett på

2. plass - Kristelig Folkeparti

Kristelig Folkepartis tiltak for å forbedre den psykisk helse i skolen er gode og helhetlige. Partiet er suverene på hvilken rolle og kompetanse en lærer bør inneha, og de viser en god forståelse av hva som skal til for at læreren skal kunne legge til rette for læring, mestring og et godt psykososialt miljø, og samtidig være med å hindre frafall. Partiet er det eneste som vil ha sosial kompetanse som en grunnleggende ferdighet i skolen. De vil gi PP-tjenesten mulighet til å jobbe både på systemnivå og på individnivå. De har gode idéer rundt elevenes rett til medvirkning, de vil fokusere på forebyggende arbeid mot mobbing. I tillegg er KrF det eneste partiet utenom Miljøpartiet De Grønne som foreslår konkrete tiltak for å arbeide med livsmestring.

På noen områder er allikevel politikken deres selvmotsigende, blant annet vil KrF ha mulighet til å dele elever inn etter ferdighetsnivå, noe som kan være effektivt for det faglige utbyttet, men dette er ingen god løsning for det psykososiale miljøet i klassen. Partiet vil styrke lærerens kunnskap om psykisk helse men skriver samtidig at læreren primært skal bruke tiden sin på undervisning, og at de derfor vil styrke skolehelsetjenesten. Læreren er den som er tettest på elevene, og må ha kompetanse og handlingsrom til å ivareta elevene sines interesser. Krf har også en del å gå på når det kommer til spesialundervisning.

Kommentar: KrF reddet sammen med Venstre bevilgningene til psykisk helse i skolen i arbeidet med statsbudsjettet i fjor.

 Se hvordan KrF gjorde det i de ulike kategoriene vi har sett på

3. plass - Rødt 

Rødt er det partiet som er jevnest i sitt fokus på psykisk helse i skolen. Deres tanker om lærerens rolle, skolehelsetjeneste, samarbeid og medvirkning peker seg ut som spesielt positive, og programmet gir uttrykk for å ha en god forståelse for dette feltet. På de områdene de er virkelig gode er politikken gjennomtenkt og helhetlig. Rødt er blant annet det eneste partiet som vil jobbe for mer tid til psykisk helse i lærernes grunnutdanning og legger vekt på at muligheten til å medvirke er viktig for elevenes følelse av mestring, og vil øremerke midler til spesialundervisning. I tillegg er partiet det eneste som vil ha en norm for lærertetthet også i videregående.

Allikevel mangler de fortsatt en del tiltak. Relasjonskompetanse og livsmestring nevnes ikke, selv om mange av tiltakene deres allikevel vil være med å styrke disse områdene. Partiets tanker rundt spesialundervisning er også utdatert. 

Se hvordan R gjorde det i de ulike kategoriene vi har sett på

4. plass -  Sosialistisk venstreparti 

Skole er en av Sosialistisk venstrepartis hovedsaker ved dette valget. Partiet er uovertruffent når det kommer til tiltak for en bedre skolehelsetjeneste og andre støttetjenester i skolen, og de har en gjennomgående god politikk både på medvirkning og fokus på forebyggende arbeid mot mobbing. SV vil ha spesialundervisningen inn i lærerutdanningen, og har en god forståelse av helheten rundt frafall og at arbeidet for å motvirke dette må startes tidlig. Allikevel er mye av SVs program vagt og lite konkret, og det gir uttrykk for at psykisk helse ikke er det de satser mest på i skolepolitikken sin. I tillegg vil partiet at lærerne skal få styrket kompetanse på ulike seksuelle orienteringer, men sier ingenting om kompetanseheving i psykisk helse utover dette.

Kommentar: Partiet har i flere år vist et stort engasjement for skolefeltet, både i Stortinget og sitt politiske arbeid utover dette. De har foreslått mange gode tiltak i Stortinget det siste året, og det er synd at ikke mer av dette manifesterer seg i partiprogrammet.

Se hvordan SV gjorde det i de ulike kategoriene vi har sett på

5. plass - Venstre

Venstre har en svært god helhetsforståelse av lærerens rolle og hvilken kompetanse en lærer bør ha. Partiet har også mange gode tiltak for en bedre skolehelsetjeneste og bruk av andre yrkesgrupper i skolen og de vil blant annet integrere pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i skolehelsetjenesten, i tillegg til å heve den praktisk-pedagogiske utdanningen. De viser også en god forståelse av hva som fører til frafall og over hva som skal til for å skape en god skole, men tiltakene de skisserer følger ikke opp de gode intensjonene. Et eksempel er hvordan Venstre understreker viktigheten av lærerens rolle, men ikke følger opp med flere lærere. Programmet er vagt, mangelfullt og ufokusert.

Kommentar: Venstre er opptatt av psykisk helse i skolen i sitt politiske virke, og reddet sammen med KrF bevilgningene til dette i statsbudsjettet i fjor. Engasjementet har allikevel ikke manifestert seg i det vedtatte programmet deres.

Se hvordan V gjorde det i de ulike kategoriene vi har sett på

 

6. plass - Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet vil ha kunnskap om psykisk helse inn i skolens fag, et svært viktig tiltak. Partiet ligger i tet med en helhetlig og god politikk på skolehelsetjeneste og andre støttetjenester rundt lærer og elev, og de har god forståelse for hvordan man jobber forebyggende mot mobbing. AP vil også styrke pedagogikken i de nye masterutdanningene for lærere. Kunne også nevnt psykiske helse.

APs mål i skolepolitikken er å gjøre barn og unge klare for arbeidslivet, men dette handler om mer enn fagkunnskap, og det er derfor underlig at partiet ikke skriver noe om livsmestring. Å styrke kompetansen til de ansatte i skolen, istedenfor å sette inn spesialteam hadde hevet programmet betraktelig, og tiltakene deres for å forhindre frafall spriker i flere retninger og det mangler et gjennomgående fokus. Et parti med slagordet «alle skal med» kunne med fordel også hatt et større fokus på inkludering

Se hvordan AP gjorde det i de ulike kategoriene vi har sett på

 

7. plass -  Senterpartiet 

Senterpartiet har en rekke gode enkelttiltak, som etterutdanningskurs for lærere med kontaktlærerfunksjon, økt lærertetthet, fokus på sosial kompetanse og på skolehelsetjeneste. Men det blir med enkelttiltakene, og lite er satt i sammenheng med hverandre. Tiltakene er vage, sprikende og programmet gir utrykk for at psykisk helse i skolen ikke er en prioritert for SP. Når de selv skriver at trivsel og trygghet er en grunnleggende forutsetning for læring er det underlig at partiet ikke fokuserer på dette i sitt arbeid for å skape en bedre skole.

Se hvordan SP gjorde det i de ulike kategoriene vi har sett på

 

8. plass -  Høyre 

Skole er en svært viktig arena for å bekjempe sosial ulikhet og utenforskap, skriver Høyre i programmet sitt. De vil styrke hjelpetilbudet til utsatte barn og unge og skape en inkluderende kunnskapsskole. Det skorter ikke på tiltak for å bedre elevenes kunnskap, men at de vil jobbe for en mer inkluderende skole er det ingen ting i programmet som underbygger. Partiet vil reformere spesialundervisningen og satse på skolehelsetjenesten, men skriver ingen ting om hvordan eller hva de vil oppnå. Det er et gjennomgående problem at alt som ikke handler om forsterkning av det faglige er lite konkret. Når et av partiets mål er at elevene skal lære mer på skolen er det underlig at de aldri nevner psykisk helse. Det er også et tankekors at partiet vil ha kunnskap om evnerike barn inn i lærerutdanningen, men ikke for eksempel spesialpedagogikk, noe som vil komme alle elevene til gode.

Kommentar: Endringen i kapittel 9A i opplæringsloven har kommet på plass under partiets tid i regjering, og Høyre snakker mye om dette feltet, men har ikke vedtatt å jobbe for konkrete tiltak i sitt program. I tillegg valgte regjeringspartiene i fjor å ta 16 millioner kroner fra direkte tiltak på psykisk helse i skolen og omprioritere disse til lokalt folkehelsearbeid, uten å tilføre friske midler i forslaget til fjorårets statsbudsjett. I praksis ville dette betyd slutten for det arbeidet som gjøres på området psykisk helse i skolen i dag

Se hvordan H gjorde det i de ulike kategoriene vi har sett på

 

9. plass - Fremskrittspartiet

I programmet sitt skriver FrP:

Trygghet i skolehverdagen er en forutsetning for trivsel og læring og for at elevene gleder seg til å gå på skolen. (…) Systematisk arbeid for et godt skolemiljø er viktig.

Svært få tiltak i programmet deres underbygger dette. Partiet har flere tiltak for å gjeninnføre høflighet og dannelse, folkeskikk og disiplin enn for å skape et godt psykososialt læringsmiljø, noe som er urovekkende da forskning viser at dette er det et av de viktigste verktøyene for god læring og for å hindre frafall. De beste tiltakene har partiet når det kommer til spesialundervisning. Programmet viser at de har forstått problematikken rundt hvordan spesial- og tilpasset undervisning utføres i norske skoler, men de har ikke tiltak nok til å vise at de mener alvor.

Psykisk helse er ikke nevnt i forbindelse med skole og politikken deres er gammeldags og rigid. Tiltakene deres mot mobbing gir inntrykk av det nærmest er lynsjestemning i partiet, og de fremmer tiltak fagfolk på området for lengst har gått vekk fra. Selv om partiet er opptatt av at elever skal oppleve mestring skisserer de aldri hvordan dette skal gjøres, og de har et ensporet faglig fokus på lærerens kompetanse. Programmet deres gir inntrykk av at dette er et område partiet mangler kompetanse på og rett og slett ikke bryr seg om, og at partiet ikke har forstått hva som skal til for å skape en god, helhetlig skole.

Kommentar: I tillegg til å ikke fokusere på området i programmet sitt valgte regjeringspartiene i fjor å ta 16 millioner kroner fra direkte tiltak på psykisk helse i skolen og omprioritere disse til lokalt folkehelsearbeid, uten å tilføre friske midler i forslaget til fjorårets statsbudsjett. I praksis ville dette betyd slutten for det arbeidet som gjøres på området psykisk helse i skolen i dag. Tross dette kom endringen i kapittel 9A i opplæringsloven på plass under partiets tid i regjering, det skal de ha honnør for.

Se hvordan FrP gjorde det i de ulike kategoriene vi har sett på

 

Testen er kun gjort på bakgrunna av partienes arbeidsprogrammer for kommende stortingsperiode.