Sosial kompetanse - Voksne for Barn

Tekst: Sidsel Skotland  Illustrasjonfoto: Colourbox.com

- God sosial kompetanse er det viktigste utviklings- og læringsmålet for alle barn. Det er en form for kompetanse som i stor grad påvirker både hvordan vi har det, hvor godt vi presterer og hvordan vi fungerer på en rekke områder i hverdagen, sier Mari-Anne Sørlie, som er spesialpedagog og forsker ved Atferdssenteret. Men hun understreker at det ikke finnes noen enhetlig definisjon av dette begrepet internasjonalt, og at det i likhet med mange andre begreper innenfor det lærings- og utviklingspsykologiske feltet er vanskelig å avgrense sosial kompetanse i forhold til andre begreper – som for eksempel sosial intelligens.

Forutsetningen for vennskap

Ved Atferdssenteret, der de befatter seg mye med nettopp sosial kompetanse, har de landet på Terje Ogdens definisjon: ”Sosial kompetanse er relative stabile kjennetegn i form av kunnskap, ferdigheter og holdninger som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner. Den fører til en realistisk oppfatning av egen kompetanse, er en forutsetning for sosial mestring og for å oppnå sosial akseptering eller etablere nære og personlige vennskap.”
- Sosial kompetanse dreier seg med andre ord om et sett av sosiale kjerneferdigheter som det innenfor en gitt kultur er relativt bred enighet om, fortsetter Sørlie.
- Men sosiale ferdigheter alene er ikke nok. Et sosialt kompetent barn må også ha evnen og viljen til å bruke dem på fleksible måter, avhengig av sosial situasjon, og en må bruke ferdighetene og evnene prososialt. Du kan nemlig lære deg sosiale ferdigheter, men bruke dem antisosialt - for eksempel ved å manipulere og herske over andre. Derfor er Ogdens understrekning av kunnskap og sosial bevissthet, i tillegg til ferdigheter, så viktig.

Må kunne hevde seg

Samarbeid, ansvarsfølelse, selvkontroll, empati og selvhevdelse er viktige ferdighetsdimensjoner i den sosiale kompetansen, og Sørlie understreker selvhevdelsen som spesielt viktig. Et sosialt kompetansebegrep uten inkludering av selvhevdelse er et ”farlig” begrep, mener hun. Sosial kompetanse dreier seg delvis om barns evne til å tilpasse seg og innfri sosiale forventninger, men likevel ikke på en slik måte at det blir blind lydighet, underkastelse eller ”sosialt slaveri”.
- I et sosialdemokratisk samfunn som vårt er derfor selvhevdelsesferdigheter viktige å ha. Man må kunne stå opp for seg selv og sine venner. Det er viktig at vi lærer og oppmuntrer barna våre til å stå opp mot urettferdighet, og til å stille spørsmål ved gjeldende normer, regler og voksnes handlinger som kan virke urimelige.

Sosial kompetanse er balansekunst

Sosial kompetanse skiller seg fra annen kompetanse hvor det gjerne handler om ”jo mer, jo bedre”.
 - Du kan si at det finnes et toppunkt for alle dimensjonene for sosial kompetanse, og tipper det over får det negative konsekvenser: Blir du for god på samarbeid, kan du bli for uselvstendig, og er du for ansvarsfull tar du ansvaret fra andre. Likedan kan en person med for mye empati bli selvutslettende og selv få problemer når andre har det vanskelig, og med for mye selvhevdelse risikerer du å tråkke på andre. Sosial kompetanse handler veldig mye om balansegang, forklarer forskeren.
Men en sak er sikkert: Sosial kompetanse må læres. Vi lærer det i samspill med andre, de fleste lærer det lett, og vi erverver oss det først og fremst i familien og på skolen. De viktigste komponentene er modellæring, ros og oppmuntring.

Savner sosial læreplan

- Sosial kompetanse er det viktigste resultatet av foreldrenes oppdragelse, men etter hvert har pedagogene fått større innflytelse, påpeker Sørlie. Hun er ikke sikker på om de er seg helt bevisste denne økte innflytelsen, og mener det bør få mer oppmerksomhet.
- Her ved Atferdssenteret synes vi det er underlig at skolen ikke har en sosial læreplan, i likhet med en faglig læreplan. Det finnes land som har det, som Malta og New Zealand.
Der lærer de sosiale ferdigheter, trener på det og får feedback på det på skolen. Det finnes ulike ferdighetsprogrammer her i Norge også. Det jobbes en del med det i mange skoler og barnehager, men ikke systematisk, i følge Sørlie, som videre understreker at dette handler mye om å bygge prososial atferd, ikke bare om å forebygge og stoppe problematferd.
- Det dreier seg om livsferdigheter som er veldig viktige for oss alle.  Både internasjonal og egen forskning viser klare sammenhenger mellom sosial kompetanse og vennskap, hvordan du lykkes på skolen, i arbeidslivet og i voksenlivet generelt. Og det er sammenheng mellom manglende sosial kompetanse og både innagerende og utagerende atferdsproblemer. Vi ser også sammenheng mellom lav sosial kompetanse og rusmiddelmisbruk hos ungdom.

Guttene tar ikke igjen jentene

Videre forteller Sørlie at barn som har få prososiale venner, som opplever å bli avvist av jevnaldrende eller voksne, ofte har dårlige sosiale ferdigheter og også større risiko for senere problemer og avvik. Og det er guttene som strever mest med dette. Forskere finner nemlig store kjønnsforskjeller i sosial kompetanse. Jenter skårer høyere i alle aldersgrupper.
- Når vi ber folk om å si noe om sosial kompetanse og kjønn er både ”gutta selv”, jenter, foreldre og lærere enige om at ja, sånn er det.  Det er et litt pussig fenomen det der, og det ser ikke ut til at gutter klarer å ta igjen jenter heller. Det er mulig vi rett og slett er for dårlige til å oppmuntre gutter til prososial atferd, avslutter Mari-Anne Sørlie.

Les mer om dette tema i Magasinet Voksne for Barn 4/11 Vennskap og sosial kompetanse