På kurs om å ha foreldre med rusproblemer

På kurs om å ha foreldre med rusproblemer

Om lag 250 000 barn i Norge lider under foreldres rusmisbruk. Bare noen få av dem får hjelp. Arbeidernes Edruskapsforening (AEF) inviterer barn med foreldre som ruser seg til kurs. Her lærer de blant annet at det ikke er deres skyld at mamma eller pappa drikker.

Tekst: Charlotte Berrefjord Bergløff  Illustrasjonfoto: Colourbox.com

- Jeg heter Sophie og er 11 år. Jeg er her fordi moren min er alkoholiker. Jeg vil gjerne prate litt ut og få høre litt om hvordan ting fungerer. 

Fem barn i alderen syv til 11 år sitter og dingler med bena rundt et bord hos Arbeidernes Edruskapsforbund (AEF) i Oslo. På bordet står det frisk frukt, varm kakao, tusjer og tegneblokker. Det er kursstart og Svein R. Furnes og Mia Myllymäki i AEF ønsker hjertelig velkommen. Stemningen er lun, og barna fryder seg allerede med tegnesakene. Her trenger de ikke si ett ord om de ikke vil, men én ting må alle fortelle: Hvem de er og hvorfor de er her. 

- Jeg heter Antonio og er 11 år. Jeg er her fordi pappan min bruker narkotika.
- Vil du fortelle oss hvor han er? Spør Svein R. Furnes ydmykt.
- Ja. Han er i fengsel.
- Det er ganske tøft, kommenterer Svein R. Furnes og Antonio nikker alvorlig bekreftende. 
- Det er det samme med meg. Pappa er ikke i fengsel, men han bruker dop, skyter Konrad (10) inn.
- For meg også! Ja, og jeg heter Tammy og er åtte år.

Med ett har barna klart å sette ord på det mange bruker et helt liv på å erkjenne. Det kan bli deres beste helseinvestering noensinne. 

Avgjørende å få snakket ut 

- Det er godt å få snakket ut om tingene, og ikke bære alt alene, sier Sophie (11). Det er ikke bare er godt, men sunt. En rekke studier viser at en skadelig barndom er en av hovedårsakene til sykdom i voksen alder og tidlig død. Arbeidernes Edruskapsforbund jobber også med voksne barn av alkoholikere, og kan bekrefte funnene. 
- Vi ser helt klart fysiske plager hos de voksne. Det kan være alt fra astma, allergi, migrene, hodepine, stive skuldre, nakkeplager, ryggplager, magekatarr, magesår og tannverk. Nesten samtlige har en eller annen form for plage som de gjerne kaller hverdagsplager, forklarer Furnes. 

De færreste ser at dette kan ha en sammenheng med tøffe barndomserfaringer, og går løs på symptomene snarere enn roten til problemet. Det er ikke så rart. 

Alkoholmisbruket er størst

- Alkoholisme utgjør det største rusproblemet i Norge i dag, men folk forbinder ”rus” med heroin, og er ikke samfunnsproblemet bevisst. Kulturen er i tillegg i endring, og bringer alkohol inn på stadig flere arenaer. Konsumet har således økt dramatisk. Nå skal alle drikke, men ingen skal ha problemer med det. Svein R. Furnes er rus– og familieterapeut, med Cand. Mag innen pedagogikk og psykologi, og har mer enn 17 års erfaring innen rusfeltet i Norge. Han forteller om en frisk bris av åpenhet på begynnelsen av 1990-tallet, blant annet takket være en TV-serie om rus på NRK.  
- Vi trodde åpenheten skulle bli større, men realiteten i dag er den motsatte. Det kan få store konsekvenser for barna, advarer Furnes.

 Misbruket knebler også barna 

Felles for barna til rusmisbrukere er at de er glad i foreldrene sine, og i lojalitet gjør alt for å holde hemmeligheten innenfor hjemmets fire vegger. For de omlag 250.000 barna som i dag lever slik blir lite gjort.  

Det ville Svein R. Furnes gjøre noe med, og tok sammen med sine kolleger i Arbeidernes Edruskapsforening (AEF) initiativ til prosjektet ”De gjemte og glemte barna”. Prosjektet har fått støtte av Sosial- og helsedepartementet og er rettet mot barn som lever med alkoholisme eller annet rusmisbruk i familien. Kurset er skreddersydd den pårørende, og lagt opp uavhengig av misbrukeren selv. 
- Barna kan delta anonymt på nettsidene våre, eller på kurs i Oslo og Stavanger. Vi kaller det kurs fordi det ikke er å gå til psykologen, men et forum hvor barna får lære om rusmisbruk og møte likesinnede, forklarer Furnes.

På kurset lærer barna blant annet om de tre K-ene:

 - At barn ikke kan Kontrollere foreldrenes misbruk. 

- At de ikke kan Kurere foreldrenes misbruk. 

- At de ikke er Kilden til foreldrenes misbruk.

 

AEF har foreløpig kjørt ni kurs til stor glede for barn og unge i alderen seks til 23 år.
- Jeg har lært litt om hvordan rusen funker, og om hva rusen gjør med kroppen din, noe du tilslutt ikke styrer selv. Det er som om du er fanget i flasken og ikke kommer ut, forklarer Sophie (11) som allerede har gått på ett kurs.  

Sier at mamma er død

- Jeg fikk en bursdagsgave av mamma, men sendte den tilbake, og siden har jeg ikke hørt noe, forteller Sophie. Hun og søsteren Pia bor nå hos faren sin. 
- Jeg fikk ingenting jeg! Ler Pia (7)
- Liker du ikke moren din? Spør Tammy (8), som er i gang med å tegne en jente.
- Nei, sier Pia, og fyller inn noen farger på tegningen sin.
- Er det litt vondt, egentlig, spør Svein R. Furnes.
- Det er litt vanskelig når andre spør om hvor hun er, innrømmer storesøster Sophie.
- Har du noen venninner som vet om det? Spør Furnes.
- Ja, jeg har en god venninne som jeg kan stole på, hun er veldig grei, fortsetter Sophie.
- Når noen spør om hvor mamma er, sier jeg bare at hun er død jeg, sier Pia.

Det blir stille, kun de ivrige tusjene på papiret kan høres.
- Er ikke det litt trist da, prøver Svein R. Furnes.
- Nei, sier Pia, og hengir seg til tegningen.

 

Kan snakke åpent 

Reglene henger på veggen. De har skrevet dem sammen. Barna vet at alt de sier her, blir her. De har også lært om hvordan de kan ta vare på seg selv, ved å snakke med helsesøster, venner eller andre voksenpersoner i nabolaget, og at følelsene ofte kan sette seg i kroppen hvis de ikke får pratet ut. I ungdomsgruppen gjør Svein R. Furnes videre barna bevisst sine egne utfordringer.
- Barn av rusmisbrukere kan ha fire ganger større sjanse for å selv utvikle et rusproblem i voksen alder. Om det skyldes sosial arv eller er genetisk komponert strides de lærde om, så her er det viktig å informere barna tidlig for å skape bevisste holdninger, sier Svein R. Furnes. 

AEF er ikke en avholdsorganisasjon, men forholder seg til problemer knyttet til rusmisbruk.
- Klarer man å skape mer åpenhet rundt disse problemene i samfunnet, vil mye av skammen også forsvinne. Barna vil forstå at de ikke er alene, og at det ikke er deres skyld at foreldrene drikker eller ruser seg på narkotika, sier Furnes.

Skaper forståelse

På bordet ligger det nå flere fargesprakende tegninger, og barna tripper ivrig. 
- Husker dere avslutningsritualet? Spør Mia Myllymäki. 
Barna hopper av stolene, fyker bort i ringen og legger hendene på hverandre.
- Takk for i dag, sier de i kor og armene fyker i været.
Før de springer ut, legger Sophie avslutningsvis til: 

- Jeg forstår litt bedre hvorfor moren min er som hun er nå, og at det ikke er vårt ansvar. Det er fint.

Arbeidernes Edruskapsforbund (AEF) er en rus- og sosialpolitisk organisasjon. AEF er ikke en avholdsorganisasjon, men baserer seg på en edruelig livsstil. Hovedoppgaven til AEF er å drive forebyggende arbeide, slik at barn og unge ikke kommer opp i rus- og/eller alkoholproblemer selv.

 

 

Barna fikk selv velge pseudonym til reportasjen.