Mobbing - Voksne for Barn

 Tekst: Ingeborg Wiese - Foto: Barnombudet

”En lærer behøver ikke å like alle sine elever, det skal bare ikke merkes”

I følge Barneombudet er elevers rettssikkerhet fortsatt utilfredsstillende i dagens skole, til tross for opplæringsloven som blant annet lovfester elevers rett til å ha det godt i skolen. I en evalueringsrapport om effekten av tilsyns- og klagesystemet i skolen, konkluderer Barneombudet med at opplæringsloven ikke fungerer som den var tiltenkt. Det skyldes først og fremst at kommunene løper liten eller ingen risiko når de bevisst, eller ubevisst, bryter opplæringslovens regler. Rapporten beskriver et tilsynssystem om ikke fungerer, og en klageadgang som elevene ikke har tilstrekkelig kunnskap om.

-Det er fylkesmennene som skal føre tilsyn med skoleeierne, men så lenge de ikke har noen sanksjonsmuligheter annet enn å rope ”fy, fy”, blir situasjonen for klageren håpløs. La oss si at en mor ønsker å klage til skolen fordi sønnen hennes blir dårlig behandlet av en lærer. Skolen kan enten løse saken ved å beklage oppførselen og sørge for at den opphører, eller den kan benekte påstandene til moren. Da kan saken påklages til fylkesmannen. Der kan moren få medhold, men likevel erfarer vi gang på gang at ingenting skjer, sier barneombud Reidar Hjermann.

Utdanningsforbundet på defensiven

Det bekymrer ham at fylkesmannen som tilsynsmyndighet ikke har noen muligheter til å sanksjonere skoleledelsen med for eksempel dagbøter, og han oppfordrer kunnskapsminister Kristin Halvorsen sterkt til å gi denne klageinstansen mer muskler. Han synes også at det er beklagelig at Utdanningsforbundet viser en så defensiv holdning i forhold til lærere som krenker elever.

-Etter et innslag om rapporten og intervju med meg i TV2-nyhetene før jul (2009), var forbundets eneste reaksjon at det ønsket ytterligere dokumentasjon fra meg. Det kunne ha vært en viktig anledning for lærernes fagforening til å beklage at ikke alle lærere oppfører seg profesjonelt, men at det heldigvis ikke gjelder flertallet. Det er enormt viktig med profesjonalitet i skolen. En lærer behøver ikke å like alle sine elever, det skal bare ikke merkes. Elever har en lovfestet rett til å bli møtt med verdighet og respekt.  Men en skoles profesjonalitet preges først og fremst av god ledelse. Det viser seg nesten alltid å være dårlig ledelse ved skoler hvor lærere krenker og forskjellsbehandler elevene, sier Hjermann.

I følge Elevundersøkelsen opplevde rundt 13 000 elever seg krenket av medelever eller lærere i 2008. En ekspertgruppe opprettet av Barneombudet har kommet fram til at en av hovedårsakene til at ungdom dropper ut av videregående skole er at de opplever seg forskjellsbehandlet av lærere.

Rektor på åremål

Han har luftet tanken både med kunnskapsministeren og ledelsen i Utdanningsforbundet om å innføre rektorstillingen på åremål. Både for å bli kvitt rektorer som ikke egner seg, men mest for å få sirkulasjon blant de beste. Gode rektorer kan søke seg til skoler hvor utskifting er helt påkrevet. Ved å innføre åremål slipper man å ha rektorer i stillingen over kanskje 20-30 år.

-En del rektorer sitter for lenge i stillingene sine. Selv etter at de har sluttet å følge med. Det er en altfor viktig stilling til at sånt skal være tillatt, mener Hjermann.

Samtidig vil han gjerne understreke at det stort sett er et profesjonelt nivå både blant rektorer og lærere i dagens grunnskole, og at de fleste viser en imponerende måte å forholde seg til forskjellighet på.

-Ved alle skoler vil det oppstå konflikter, ganske enkelt fordi mange mennesker er samlet som på en hvilken som helst annen arbeidsplass. Jeg har dyp respekt for rektorer som vedkjenner at store deler av deres arbeidsdag går med til å rydde opp i konflikter.

Ingen dom så langt

At lærere kan krenke elever er et faktum. Det som bekymrer Barneombudet er at det ikke finnes noe system for å fange dette opp. Reidar Hjermann tror at mange elever kan være redde for å si fra når en lærer kommer med krenkende slengbemerkninger eller systematisk overser dem. Foreldre kan også være tilbakeholdne fordi de er redde for at det skal gå ytterligere utover barnet deres å melde fra.

Kapittel 9a i opplæringsloven er svært viktig og kalles gjerne elevenes arbeidsmiljølov. Siden loven trådte i kraft i 2003 har det aldri falt noen dom etter 9a. Det kan gi et feilaktig inntrykk av at det ikke har vært krenkelser i norsk skole disse siste årene, tror Hjermann, og legger til at han synes skoler som bevisst bryter opplæringsloven, bør politianmeldes. Det har han selv gjort, og tror ganske sikkert at han kommer til å gjøre det igjen.

_________________________________________________________________________

Styrke læringsmiljøet

I forbindelse med utviklingen av en ny lærerutdanning ønsker Kunnskapsdepartementet å se nærmere på profesjonalitetsbegrepet. I stortingsmeldingen om læreren og lærerutdanningen fra 2009 nevnes fire kompetanser som en lærer må inneha: Fagkompetanse, didaktisk kompetanse, ledelseskompetanse og relasjonskompetanse.

-I en ny lærerutdanning vil det nye faget pedagogikk og elevkunnskap inngå, samtidig som læringsmiljøet er en viktig del av den nye videreutdanningen for rektorer. Begge deler er ment å styrke skolens ansvar for at elevene har det bra, og sette lærerne i bedre stand til å møte mobbing og annen trakassering, sier Lisbet Rugtvedt, som er statssekretær i Kunnskapsdepartementet.

I følge henne ønsker departementet å se nærmere på lovverket og hvorfor det ikke har falt noen dom etter kapittel 9a i opplæringsloven.

 
Eget Elevombud

Hun sier seg enig med barneombud Reidar Hjermann i at fylkesmennene ikke har god nok kapasitet til å følge opp opplæringsloven gjennom tilsyn.
-Vi har allerede styrket fylkesmennenes tilsyns- og veiledningskapasitet, og ønsker å gjøre det ytterligere. Det er viktig å se på hvordan fylkesmennene følger opp avvik fra loven i mobbesaker. Det kan også være aktuelt å gi Barneombudet utvidet myndighet eller opprette et eget Elevombud, forteller Lisbet Rugtvedt.

Hun sier videre at det selvfølgelig er helt uakseptabelt at en lærer krenker en elev, og at eleven raskt må melde dette videre til rektor, dersom han eller hun ikke ønsker å ta det opp med læreren selv først. Eleven kan selv vurdere om han eller hun vil ha med seg foreldrene.

-Unnfallenhet og manglende oppfølging fra voksne som skal være tillitspersoner er svært alvorlig. Dersom skolens personale ser eller får vite om mobbing, har de plikt til å undersøke saken og varsle skoleledelsen. Eller de skal gripe inn selv, dersom det er nødvendig og mulig. Det er meningen at det nye faget i lærerutdanningen, pedagogikk og elevkunnskap, ytterligere skal bevisstgjøre lærere på dette viktige området, sier statssekretær Lisbet Rugtvedt. 

Les mer om Elevundersøkelsen på Utdanningsdirektoratets hjemmesider: http://www.udir.no/Rapporter/Elevundersokelsen-2009--en-undersokelse-av-resultatene

Artikkelen var publisrt i Magasinet Voksne for Barn Nr. 4/2010 -