Delt bosted - Voksne for Barn

"Jeg har helt klart to hjem, det er ikke sånn at jeg føler meg mer hjemme ett av stedene jeg bor. Og for å ha et hjem så skal det jo være litt hverdag der også. Det handler vel om fellesskap, om å bo sammen. Om det var hos faren min jeg bodde litt sjeldnere, så ville det bli litt ferieaktig. Men det som er nå er at faren min vil ofte ha ting planlagt. Noen ganger syns jeg det blir for mye. Før var det greit. Hele livet mitt har jeg egentlig vært veldig sånn at jeg skrev ned og var punktlig.  Men nå er jeg litt lei det. Jeg vil ofte slappe av og ikke ha det så planlagt. Jeg vil bare ta dagene og helgene som de kommer".

18 år gamle Marte berører her mange av de temaene som barn som bor like mye hos hver av foreldrene, påpeker. De føler seg like mye hjemme hos begge foreldrene. Det vesentlige for opplevelsen av å ha et hjem er fortrolighet og tilhørighet, at de er likestilte medlemmer i husholdet og deler et hverdagsliv.

Hvis ikke ville de oppleve at de bare var på besøk. Marte understreker også et annet gjennomgående trekk. Etter som tiden går har det vært stadige endringer i familien, vennskap, fritidsaktiviteter og egne interesser og behov. Dette krever tilpasning og fleksible avtaler om bosted. Foreldre kan på sin side ønske seg faste ordninger, ikke minst fordi endringer i avtaler krever samarbeid og tilpasning til en tidligere partner. De kan også ønske oversiktlighet og kontroll i en skiftende tilværelse

Når Marte går på videregående ønsker hun større kontroll over egen tid for å kunne slappe av og la tiden flyte. Med dette dukker det opp nye typer forhandlinger med foreldrene. Dette antyder at delt bosted krever en særlig disiplin av barna. I stedet for å ta dagene som de kommer, har Marte måttet være punktlig og planlegge en skiftende tilværelse ved å passe på å ha riktig klær, utstyr og avtaler på riktig sted på de riktige dagene.  

Barna begrunner delt bosted med ønsket om å opprettholde nær kontakt til begge foreldrene. For å høre til må de dele hverdagsliv over tid sammen og ha en likeverdig plass. Samvær med foreldrene blir viktig for å kompensere for fravær og imøtekomme foreldrenes forventninger. Dette gjør at barn ofte strekker seg langt for ikke å lage konflikter eller skuffe foreldrene. Å opprettholde en rettferdig fordeling av bosted, kanskje på tross av egne ønsker, kan være et slikt bidrag.  

Med delt bosted følger ikke bare et praktisk ansvar for å skifte mellom to hjem, det ligger også et relasjonelt ansvar for å sammenbinde familien på tvers av sted. Med nye familiemedlemmer får de et utvidet sosialt nettverk og erfaringer fra flere typer relasjoner, men det kan også gi opplevelser av å være både innenfor og utenfor, brudd og kontinuitet.

Dine og mine søsken, men bare min mamma og pappa 

Familier med dine, mine og våre barn byr på utfordringer både for store og små, og ikke minst vil barnas alder ha betydning for de båndene som utvikles mellom familiemedlemmene. Uansett familiesammensetninger viste intervjuene med barna at grunnstammen i deres familieforståelse var mamma, pappa og meg. Barnas innsats for å skape en vel fungerende to-hjemssituasjon kan ses som et uttrykk for at de ønsker å bevare denne familien, selv om mor og far bor i hvert sitt hjem. 

 
Skilsmisser aktualiserer teorier om individualisering, der det er de særskilte relasjonene og erfaringene til enkeltindivider, og ikke familien som et fellesskap, som er viktige. Når familien som primær tilhørighet splittes, må familietilknytning og opplevelse av fellesskap velges og stadig bekreftes. Nyere studier har påpekt at individualisering handler ikke ensidig om oppløsning av kollektiver, men om hvordan relasjoner og ansvar aktivt velges og vedlikeholdes på tvers av steder og enheter. 


Med delt bosted tar familielivet relativt stor plass i barnas hverdag. De forteller at foreldre ofte er veldig til stede når de er sammen, fordi foreldrene prioriteter samvær i den uken de har barna. Flere uttrykker et tvetydig forhold til all denne oppmerksomheten. På den ene siden kan det i blant bli for mye, samtidig som de savner den nære kontakten og føler seg marginalisert dersom foreldrene blir for engasjert i en ny samboer eller yngre halvsøsken. Når barna selv er drivkraften bak justeringer av ordningen med delt bosted, er dette fordi de ønsker mer tid til venner og fritid, familiesituasjonen har endret seg, eller de er ikke fornøyd med tingenes tilstand.

Barn tar ansvar

Delt bosted-undersøkelsen belyser utfordringer ved å ivareta barns medbestemmelse i viktige avgjørelser. Medbestemmelse når det gjelder bosted omfatter motridende ønsker og ambivalente følelser. Det kan derfor ikke forventes at særlig yngre barn kan formidle klare ytringer eller å ta valg eller stilling alene.  

Selv om delt bosted er en måte å organisere livet på som kan forsterke tendenser av individualisering, fører dette også til økt oppmerksomhet om fellesskap og samvær. Familietilhørighet er grunnleggende i barnas livsprosjekter. Det utvidede familielivet formidles med sammensatte følelser, de har både gode erfaringer og slitsomme dager. Beskrivelsene gir på mange måter et korrigerende bilde av en selvsentrert barndoms- og ungdomstid.

Undersøkelsen viserbarnas omtankefor familien og ansvaret de tar for å lage en rettferdig fordeling for foreldrene, og en levelig tilværelse for seg selv etter foreldrenes samlivsbrudd.

Du kan lese hele fagartikkelen i Magasinet Voksne for Barn 02/2011 "Barn og samvær".