Skolebarn og sorg

Skolebarn og sorg

Når noen i familien dør, snus livet på hodet både for voksne og barn .Barn er avhengig av god støtte fra voksne for å bearbeide dødsfallet og lære seg å mestre smerten.

Sorg kan ses på som et sterkt uttrykk for kjærlighet og en måte å overleve tapet på. Mange opplever at de kommer nærmere hverandre og at fellesskapsfølelsen styrkes fordi de støtter hverandre og fører samtaler de ellers ikke ville hatt.  Seksåringen forstår at døden er definitiv og kan bli redd for å miste andre personer han/hun er glad i. Etter som barnet blir eldre kan det frykte at døden skal ramme dem selv.

Noen råd:

• Snakk åpent med barnet om det som har skjedd, fantasien kan være verre enn virkeligheten.

• Unngå å forvirre barnet med å snakke om søvn eller reise, gi nøyaktig informasjon tilpasset barnets alder.

• Svar på spørsmål og lytt til tanker barnet har.

• Aksepter følelsene barnet viser. Både gråt, sinne, latter, makaber humor, klenging og engstelse er vanlige uttrykk.

• Ved å være åpen om egne tanker og følelser, hjelper du barnet med å sette ord på følelser det kan kjenne seg igjen i.

• Aksepter at barnet går raskt inn og ut av følelser. Husk at barnet kan trenge pauser.

• Gjør tapet virkelig: la barnet se den døde dersom det er mulig og barnet ønsker det. Involver barnet i begravelsen, lag gjerne minnebok og besøk graven sammen.

• Forsøk å holde på vanlige rutiner og vær mye sammen.

• Dersom foreldrene er hardt rammet av sorg, kan det være godt for barnet at andre betydningsfulle voksne kan ta seg ekstra av det.

• La barnet komme tilbake til skolen så raskt som mulig. Det kan gjøre godt å være sammen med klassekamerater og komme tilbake til hverdagen, mange opplever at dette kan gi pause fra sorgen.

Når trenger barnet hjelp?

Dersom barnets adferd endres dramatisk over tid, er det viktig at du søker råd og hjelp enten hos fastlegen, helsesøster eller barne og ungdomspsykriatrien. Kreftforeningen har også en rekke tilbud rettet mot barn og unge.

Barn og unge som opplever å miste nære familiemedlemmer i selvmord, sliter i betydelig grad lenge etter selvmordet. Landsforeningen for etterlatte ved selvmord (LEVE) jobber for bedre lokal oppfølging av de etterlatte. Se: www.leve.no.

Tegn på at barnet trenger hjelp:

• Langvarig tristhet og isolasjon eller destruktiv utagering.

• Vedvarende manglende motivasjon på skolen og likegladhet.

• Endret spisemønster og søvnvansker over tid.

• Uttalte tanker om at hun/han ikke vil leve.

 

Har du spørsmål om barn og sorg? Våre rådgivere svarer på spørsmål om barn og unge fra foreldre og andre voksenpersoner.