En bedre skolehverdag

En bedre skolehverdag

Rektor Kjell Amundsen håper filmen "...og hvem ser Johanne?" kan bidra til at flere i skolen vet hvordan de skal gå frem når de møter barn som henne.

Filmen om Johanne setter fingeren på noe veldig viktig. En av de store utfordringene for voksne i skolen er at vi ser barn vi er bekymret for, men at vi ikke helt vet hvordan vi kan ta tak i bekymringen, forteller Kjell Amundsen.

Det blåser opp til storm i Lofoten, og regnet slår sidelengs inn i bilene på parkeringsplassen utenfor Fygle skole. På tross av det kommende uværet er det full aktivitet på lekeplassen. I gangen kler ungene ivrig på seg ull, regntøy og støvler, klare til å løpe ut til vinden og regnet.

På et kontor i andre etasjen sitter rektor Kjell Amundsen. Her har han utsikt til lekeplassen, og skolekjøkkenet i første etasje hvor de samler elevene til felles sosial frokost tre dager i uken.

Kjell har alltid vært opptatt av barnas beste, og med mange års erfaring fra både psykiatrien og barnevernstjenesten, og som lokallagsleder i Voksne for barn i Lofoten var Kjell et naturlig valg som en av rådgiverne da den nye filmen" ... og hvem ser Johanne?" skulle lages ,ed tilhørende veiledning for skolen. Filmen setter fokus på hvordan voksne kan fange opp barn som har en vanskelig situasjon i hjemmet.

– Når barn som Johanne er på skolen, så gir de oss noen signaler. Spørsmålet er hvordan vi voksne kan se disse signalene og hva vi kan gjøre med dem. Mange lærere gjør en utrolig god jobb. De bygger relasjoner og er trygge og gode voksne, men vi kan bli enda flinkere.

Lærer kan forsterke problemet

Før klokka ringer om morgenen står Kjell i porten og ønsker velkommen. Både for å passe på trafikken og for å bygge gode relasjoner til barna ved skolen. Kjell tror det gjør stor forskjell at barna blir møtte med noen som kjenner dem, hilser på dem med navn og ønsker dem en god dag.

De voksne i skolen må være bevisst sitt ansvar, sier Kjell. Voksne som ikke er en del av løsninga blir dessverre fort en del av problemet. Kjell mener at god sosial kompetanse er viktig for barn og at alle voksne må være villige til å stoppe opp og tenke gjennom hvordan det er med egen sosial kompetanse. Han håper filmen kan brukes for å øke oppmerksomheten rundt elever som har det vanskelig hjemme.

- Vi som voksne må tenke over hvordan vi møter disse elevene. Kan vi forsterke disse utfordringene og gjøre det verre for dem? Eller kan vi ta tak i utfordringene på noen måte? Det er den voksenes ansvar at det er god stemning i klasserommet, og det er den voksenes ansvar å gjøre noe med det når vi ser barn som har det vanskelig, forklarer Kjell.

I filmen legger vi merke til at Johanne ofte kommer for sent, hun stresser med å gjøre lekser i friminuttene, har sjeldent med seg matpakke, faller bort i tanker eller blir ukonsentrert og ser trist ut. Ifølge Kjell er det avgjørende at de voksne bygger en god relasjon til barnet, slik at det er mulig å fange opp eventuelle endringer og signalene barnet sender.

Han tror alle voksne, både i skolen og i barnehagen, kan hjelpe mange barn hvis de bare er observante, og har kunnskap om hvordan de skal gå fram. Det håper han filmen om Johanne vil endre på.

Barn kan ikke sykemelde seg

På kontoret til Kjell henger plakater med visdomsord og livsråd. Kjell blir fort engasjert når han snakker om hvordan vi kan kommunisere godt med barn, men stemmen er likevel lun og rolig. Temaet som filmen tar opp burde vært langt mer fremtredende både på lærerutdanningen og lærerværelser.

Han tror det kan være lett å tenke at slike problemer ofte går over av seg selv, og at disse barna alt for ofte blir møtt på feil måte. Når læreren i filmen sukker høyt og gir uttrykk for at Johanne er helt håpløs når hun kommer inn i klasserommet, vil det være vanskelig for henne å snakke med læreren sin om hvordan hun har det. At voksenpersoner på denne måten forsterker det negative et barn opplever, tror han dessverre mange barn har opplevd.

- Barn er nødt til å komme til skolen dag etter dag, og de må godta at en lærer kanskje møter dem med liten forståelse. De har ikke noe annet valg og da finner de strategier for å skjule hvilke utfordringer de bærer på.

Kjell sammenligner skolehverdagen med en arbeidsplass, der barn er prisgitte at de voksne skaper et godt skolemiljø for dem. Om voksne hadde blitt møtt på samme måte som noen barn blir i skolen, så hadde de sykemeldt seg.

Han tror dessverre at en del lærere tenker at denne problematikken ikke er deres bord og at de først og fremst er der for å undervise.

Lærere som går inn i problematikken synes ofte de har for lite kunnskap om tema, forteller han. Med filmen følger det en manual og en guide som kan hjelpe lærere og andre som jobber med barn med å kartlegg, konkretisere bekymringene sine, og dele bekymringene med en kollega og rektor. Han mener filmen kan være med på å øke kunnskapen og ikke minst forståelsen for barn som Johanne, og hennes familie.

Mange familier trenger hjelp

For Kjell er det viktig at filmen også viser at det kan være gode stunder for Johanne. Han tror stort sett alle foreldre ønsker det beste for ungene sine, og gjør sitt beste, men at familier av og til trenger hjelp til å bedre situasjonen. Gjennom arbeidet sitt har han erfart at ingen familier er konstante, og at mange som sliter med rus, psykisk og fysisk sykdom, eller andre utfordringer, kan ha både gode og dårlige perioder.

- Når Johanne kommer hjem har moren laget middag, og sånn tror jeg ofte det kan være, det er ikke bare elendighet. Jeg har møtt mange hyggelige, flotte, energiske og omsorgsfulle folk som sliter, sier Kjell engasjert.

Barn som Johanne bærer ofte store byrder som de er gode på å skjule. Det kan være alt fra psykisk sykdom i familien til rus. Kjell mener barna gjerne påtar seg et ansvar for hele familien. Da kan det være godt å bli møtt med forståelse og omsorg på skolen.

- Vi møter barna hver dag, og om ikke annet kan vi gjøre skolen til et etterlengtet fristed for mange av dem. Får vi også til en god dialog med familien og får dem til å se ting fra barnets perspektiv tror jeg manges hverdag kan bedres betraktelig.

Vil bruke Johanne i skolen

Ved Fygle skole i Lofoten skal de få besøk av fagansvarlig for Johanne-prosjektet i Voksne for Barn, Jan Steneby å se og diskutere filmen om over nyttår. Kjell sier de skal snakke om hva de ville ha gjort helt konkret hvis de hadde en elev som Johanne i skolen. De voksne skal snakke sammen og dele tanker rundt hvordan de skulle møtt Johanne hvis de så at hun slet.

– Filmen og materiellet som følger med blir et godt hjelpemiddel. Hva er det som gjør at vi er bekymret? Hva gjør vi med bekymringen? Hvordan kan vi ha gode og målrettede samtaler med barn,- og med foreldre? Hva vil det si å ha barnets perspektiv?

Kjell sier det er mange skjebner blant både voksne og barn, men at det er barna de først og fremst skal ta vare på.

- Vi kan i alle fall gjøre skolehverdagen mye bedre for disse ungene. Det handler om at vi må gjøre det lettere for unger, å få være unger.